ANMELDT
DET ER I BEGYNNELSEN AV TJUEÅRENE man for alvor blir et voksent menneske. Slutten av tjueårene bruker vi derimot på den første av mange runder med utrenskning av unødvendigheter fra livet. Det vaere seg bekjentskaper, uvaner eller lyster.
Det er nettopp denne fasen Møhlenpris-kvartetten Razika tematisk trer inn i på sitt nye album, «Sånn kjennes verden ut». Det er tre år siden forrige album, og dette gjenspeiler låtmaterialet på flere måter. Lyrisk er de skarpere og tar det mer på kornet når det gjelder de gjenkjennelige situasjonene vi alle har opplevd. Musikalsk
OG «SÅNN KJENNES VERDEN UT» fenger fra start til slutt. Singelen «En sjanse til» er en øreorm man ikke får nok av, drevet av et poengtert refreng og bandets enorme teft for melodi. Dette blir enda mer klart på «Flyplassen», som har en tilbakelent kulhet ved seg som minner om bandet The Strokes, et band jeg faktisk ofte tenker på når jeg lytter på platen.
RAZIKA ER SPRÅKETS BAND. På «Sånn kjennes verden ut» viser de stort mot og selvtillit. Et åpenbart eksempel er «På trynet», en velskrevet låt med en syrlig kant, om hvordan vi gir oss hen til kjaerligheten og villig kan la oss misbrukes av den som tar den imot, selv om den ikke oppskattes. Måten den fortelles på, bar og aerlig, men med en bestemt empati ovenfor subjektet, gir gåsehud.
Å gi opp det håpløse og velge bort de veier man har trådd opp
Musikkanmelder