Fotballtreneren ble fosterfar
Da det skar seg i fosterhjemmet, åpnet fotballtreneren hjemmet sitt. – Vi kan ikke alltid følge reglene, sier Svein-Erik Lerpold i Fosterhjemstjenesten.
I en stue i et rolig boligfelt på Osterøy sitter to blide karer og ler. At de sitter her sammen, er slett ikke noen selvfølge.
Kjemien mellom dem er overraskende, for «Glenn» (17) har bare bodd hos Vidar Fossdal i to og et halvt år.
«Glenn» er ikke hans ekte navn. Han er anonymisert av hensyn til hans biologiske familie.
Ville flytte fra fosterhjemmet
Da han var 11 år bestemte barnevernet at Glenn ikke lenger skulle bo med sin biologiske familie. Han ble flyttet til et fosterhjem på Osterøy, men det var noe som ikke stemte helt.
– Jeg likte meg ikke der, kjemien stemte ikke, forteller han.
Han ga selv beskjed til barnevernet. Christine Olsen i barnevernstjenesten forteller at Glenn var mye sint på denne tiden.
– Han var klar på at det ikke fungerte i fosterhjemmet. En sint ungdom kan vaere vanskelig å møte, men vi ville at han skulle vokse opp i en familie fremfor i en institusjon, sier hun.
Måtte gjøre unntak
Det ble satt i gang en prosess for å finne et alternativ for Glenn. Fossdal husker godt telefonen fra barnevernet med spørsmål om han kunne tenke seg å ta imot gutten.
Han hadde vaert Glenns fotballtrener i et halvt år, og nølte ikke.
– Jeg tenkte på hva som ville skje om han måtte flytte vekk fra Osterøy og bort fra fotballaget. Det var lett å si ja, og jeg har ikke angret ett sekund, sier han.
Fossdal er ikke en opplagt fosterfarkandidat for barnevernet. I tillegg til å drive eget firma arbeider han i to fotballklubber.
– Å godkjenne en alenefar med dårlig tid og mye å gjøre er nok ikke en selvfølge, sier han.
Olsen forklarer at mange kriterier må oppfylles når barnevernet og fosterhjemstjenesten skal avgjøre om et hjem er egnet som fosterhjem.
– I en ordinaer godkjenning ville vi vaert skeptiske til om Vidar har nok tid og overskudd for oppgaven, men vi så en positiv forandring hos Glenn etter at han hadde vaert hos Vidar en kort stund, derfor gjorde vi et unntak, forteller Olsen.
Slekt og nettverk
Over tid har fosterhjemstjenesten hatt utfordringer med å dekke behovet for fosterhjem, spesielt for ungdom.
Et prosjekt har ført til at fosterhjemstjenesten i region vest nå oftere henvender seg til personer i barnas nettverk for å finne en løsning.
– Ved å lete i slekt og nettverk kan vi finne alternativer som ellers ikke ville blitt vurdert, i tillegg til at det ofte er det beste for barnet, forklarer Svein-Erik Lerpold i fosterhjemstjenesten.
I Bufetat region vest plasseres nå over 60 prosent av barn og unge i fosterhjem hos slekt og nettverk, mens det nasjonale snittet er på 35 prosent.
– Det har vaert en holdningsendring i forhold til slekt og nettverk, sier Olsen
Hun ser det er økt forståelse av viktigheten i å finne de gode ressursene i barnets eget nettverk.
Enkel oppskrift
Fossdal er skilt og har to barn som er yngre enn Glenn. At alle er interessert i fotball, er ikke en overraskelse.
I en krok i yttergangen ligger en stor stabel fotballsko i ulike størrelser og alle mulige farger. Familien på fire har en travel hverdag.
– Å ha Glenn her er en berikelse for både meg og de andre barna, sier Fossdal.
Til tross for at de har det travelt, tror Fossdal at han og Glenn tilbringer mer tid sammen enn andre fedre og sønner. For familien er oppskriften enkel. De trives i hverandres selskap og har felles interesser.
– Jeg havnet på det beste stedet, og er veldig takknemlig for det Vidar har gjort for meg. Han har aeren for at jeg er der jeg er i dag, sier Glenn.
Ifølge Olsen, som har fulgt Glenn tett i flere år, er det ingen tvil om at han har fått det bedre etter å ha flyttet inn hos fotballtreneren.
– Han smiler mer, har et mer avslappet kroppsspråk, får bedre karakterer på skolen og gjør det bra på fotballbanen. Jeg tror han har funnet roen, fordi han får fokusere på de viktige tingene.
Til neste år fyller Glenn 18 år. Planen er å fortsatt bo hos Fossdal til han er ferdig med utdanning og har fått seg jobb.