I
FORRIGE UKE sendte regjeringen ut på høring et forslag om fire års forlengelse av Bokavtalen. Dette er en avtale som unntar bransjen for viktige bestemmelser i konkurranseloven. Det er nå på tide å fokusere på hva som er bra for bokkundene. De er ikke tjent med en ordning som har til hensikt å sikre forlagene høye priser på bestselgere.
I motsetning til hva bransjen hevder, gir denne ordningen ingen garanti for at vi bokkunder får et større mangfold å velge mellom. BOKAVTALEN PÅLEGGER medlemmer i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen i bransjen å følge en bestemt prismodell, der forlaget setter prisen til bokkundene og det er fast pris i en viss periode.
Ifølge Forleggerforeningen vil det føre til «effektiv kryssubsidiering; forlagene bruker inntektene fra bøker de selger mye av til å finansiere smalere utgivelser».
DET ER VANSKELIG å tolke dette på noen annen måte enn at bransjen ønsker en slik ordning fordi de forventer at den gir mulighet for høyere priser på bestselgerne.
Inntektene det skaper, kan i neste omgang benyttes til å finansiere bøker som ellers ikke ville blitt utgitt.
Bokavtalen bygger altså på en tiltro til at bransjen flytter penger de tjener på bestselgere over til smale utgivelser. Er det grunnlag for å gi bransjen en slik tillitserklaering?
FOR DET ANDRE, og i tråd med resonnementet over, er det ikke dokumentert at den såkalte kryssubsidieringen faktisk fører til mer mangfold i norsk bokbransje.
Danmark har liberalisert bokbransjen, og prisreguleringen ble helt opphevet i 2011. Et dansk ekspertpanel har sett på utviklingen, og blant annet sammenliknet antall utgitte titler i de nordiske landene.
De finner at i perioden 2011–16 har utviklingen i antallet titler i Norge og Danmark vaert relativt lik.
ET TYSK EKSPERTPANEL har nylig gjort en gjennomgang av erfaringene fra en rekke europeiske land, noen med regulering av bokmarkedet og andre uten.
De finner ikke støtte for å hevde at land som har regulert bokmarkedet kommer bedre ut enn land uten regulering, for eksempel når det gjelder mangfold.
ALTERNATIVET til et lite treffsikkert indirekte virkemiddel er å iverksette direkte virkemidler.
Det finnes allerede mange virkemidler i norsk bokbransje, og kulturpolitiske målsettinger er en god begrunnelse for et stort antall av disse virkemidlene. KANSKJE VI med ett ser lavere pris på bestselgerne, og at de blir mer tilgjengelig i flere salgskanaler? Kanskje det utvikles nye produkter, for eksempel ulike digitale strømmetjenester?
En opphevelse av Bokavtalen vil bety at bokbransjen må opptre på samme måte som i alle andre naeringer. Da får hvert forlag og hver bokhandler større mulighet for å strekke seg lenger for å tilfredsstille kundene, hvilket er til fordel for oss som er bokkunder.
Vårt klare råd til regjeringen er å ikke fornye bokavtalen.