Skipsekspert: Sjefen på dokken fortjener stor ros
Dokkmaster får ros for å ha reddet situasjonen da den gamle Laksevågdokken havarerte på Ågotnes mandag formiddag.
– Her har vi tydeligvis med en dokkmaster å gjøre som tidlig skjønte hva som skjedde og som raskt tok affaere. Vedkommende fortjener all mulig kred for sin handlemåte, sier Arnulf Hagen. Han er professor II ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.
Hagen mener at fiskeslakteskipet «Norwegian Gannet» kunne fulgt med dokken ned om det hadde gått veldig galt. De åtte om bord i den gamle dokken ble også reddet etter den snarrådige beslutningen.
– Ikke nok oppdrift i skipet
– Jeg vil mene at en verre ulykke ble forhindret av det her var en leder som tenkte kjapt og gjorde ting riktig. Vekten på dokken er opplyst til 10.000–12.000 tonn. Vekten på skipet som var i dokk er rundt 5000 tonn. Om vi tar skipets oppdrift med i beregningen, er det lite som tyder på at skipet kunne ha holdt dokken flytende dersom fartøyet ikke hadde kommet seg løs i tide, sier Hagen.
Avhør politiet har gjort konkluderer med at skipet var satt fast i dokken med trosser på alle kanter da ting begynte å gå galt.
Flere teorier
Hagen sier at heving av flytedokk generelt er en kritisk fase.
– Oppstår det uventede ting gjelder det å holde hodet kaldt. Det kan vaere at en ventil står åpen, skroget i dokken går lekk, lasten forskyver seg eller tilsvarende.
Etter å ha lest om havariet på Ågotnes, holder han mange muligheter åpne i forhold til hva som kan ha skjedd.
– Slagside eller krengning blir nevnt som viktigste indikasjon. Det som etter min oppfatning kan ha skjedd er en av følgende muligheter:
En har pumpet vann ut av feil tanker, usymmetrisk, slik at
Qoppdriftssenteret har flyttet seg til siden.
Skipets tyngdepunkt har kommet så høyt opp at dokken har begynt å krenge.
Skip i dokken kan ha vaert dårlig sikret og veltet, og forskjøvet tyngdepunktet plutselig.
Det har blitt lekkasje i en tank, eller en ventil har åpnet seg slik at det kommer vann inn i noen tanker.
QQQUbalanse babord/styrbord
Hagen forklarer hva som skjer ved dokking på følgende måte:
– Når skipet skal inn i flytedokken ballasteres dokken ned slik at skipet kan slepes inn i lett tilstand (med lite ballast). Så ballasteres skipet ned ved at vann fylles i tankene, settes på bunnen av dokken og sikres der.
– Dokken heves igjen ved å pumpe ut vannet i tankene. Samtidig er det naturlig at også skipets ballasttanker tømmes. Da løftes tyngdepunktet oppover igjen. Denne utpumpingen må skje etter en spesiell plan for å unngå krengning, forklarer Hagen.
Han viser til at «Norwegian Gannet» stakk 7,5 meter dypt, kanskje en meter eller to mindre uten ballast, og at bunnen av dokken derfor måtte senkes til seks-syv meter under vannoverflaten.
Jeg vil mene at en verre ulykke ble forhindret av det her var en leder som tenkte kjapt og gjorde ting riktig.
Arnulf Hagen, professor II ved Institutt for marin teknikk ved NTNU
– Det er i denne fasen jeg oppfatter at det har gått galt på Ågotnes. Da hevingen skulle begynne, fikk dokken slagside. Med forbehold om manglende detaljert innsikt i hendelsesforløpet kan det se ut som at det har oppstått ubalanse mellom ballasttanker babord/styrbord, enten ved at man kun pumpet ballast ut fra den ene siden og ikke den andre, eller ved en teknisk svikt, sier Hagen.
Heller mot teknisk svikt
Hagen mener det er mest naerliggende å tenke på teknisk svikt ettersom man ikke klarte å rette krengingen opp ved å endre på pumpingen.
Teknisk svikt er vel ikke mindre sannsynlig når man vet at dokken var over 100 år gammel og nettopp hadde blitt utbedret.
– For eksempel ved en ventil som har røket, eller at det har gått hull i skott slik at vann har trengt inn i luftfylte tanker raskere enn pumpene klarer å få det ut, og altså flyttet oppdriften stadig mer ut fra midtskips/senterlinjen i dokken – med gradvis større slagside og velt som endelig resultat. Svikt i pumper kan heller ikke utelukkes, selv om jeg tror det er mindre sannsynlig, sier han.