Naeringen sitter med skjegget i postkassen

Forbrukerne sier de ønsker å spise mindre kjøtt, og salget av vegetarprodukter skyter i taket.

Agroøkolog i NOAH - for dyrs rettigheter

ANDERS FELDE, leder i Sogn og Fjordane Bondelag, prøver i BT 25. november å argumentere for at vi kan spise kjøt med god samvittighet uten å skade miljøet. Dessverre for ham er dette stikk i strid med alle faglige råd. Flere omfattende studier og FN-rapporter viser til drastisk tap av naturmangfold, spesielt siden industrialiseringen av landbruket.

MANGE HAR HØRT om skipet fra Brasil som ankommer Fredrikstad med soya til kraftfôr. 40-50 prosent av kraftfôrråvarene er importert, og soyaen produseres i stor grad i savanneområder og avskoget regnskog. Savannen og regnskogen er rike på biologisk mangfold, men er også bebodd av urbefolkning som i konkurranse med industrien blir presset ut av disse områdene.

Når Brasils president J. Bolsonaro uttaler at han ønsker å blottlegge Amazonas for ressursutnyttelse og fjerne urbefolkningens rettigheter, bør det bli tydelig for oss at kjøttet på tallerken langt ifra kan spises med god samvittighet.

MENNESKETS TIDSALDER er i ferd med å utradere de ville dyrene på kloden. Ifølge forskere vil dens kjennetegn vaere fossilene etter broilerkyllingen.

Det finnes utallige slike eksempler:

Griser som avles med sikte på å produsere flest koteletter, med så lang rygg at de får benskader. Smågris som er avhengig av jernsprøyte umiddelbart etter fødsel for å unngå anemi.

Høner som avles opp til å legge flest mulig egg, som får egglederbetennelse.

Drøvtyggere som avles opp til å produsere mest mulig kjøtt og melk, avhengige av kraftfôr for at ikke metabolismen skal lide.

AVLSOPTIMISMEN ER DREVET frem av økonomi og krav til effektivitet, den har ledet oss dit vi er i dag, og er en farlig blindvei.

Så hva slags matproduksjon vil vi ha? Vi må spise mer belgvekster, grønnsaker, frukt og baer, og mer av det bør produseres i Norge. Felde vil også redusere matsvinn, noe det er lett å vaere enig i. Det jeg derimot undres over, er hvordan dette samsvarer med kjøttspising på dagens nivå. På 50-tallet produserte vi 5-8 ganger så mye rotgrønnsaker og poteter som det vi gjør i dag. Nå brukes de gode jordene i hovedsak til husdyrproduksjon. Dette skyldes et sammensurium av forbruk, politiske virkemidler og økonomi.

LIKEVEL SITTER NAERINGEN nå med skjegget i postkassen. Forbrukerne sier de ønsker å spise mindre kjøtt, og salget av vegetarprodukter skyter i vaeret. Samtidig preger overproduksjon så å si alle ledd i husdyrsektoren, og dyrevelferdsskandaler dukker stadig opp. Potensiale for å produsere mer vegetabiler i Norge er stort, og det er et behov for mer forskning og utvikling på mulige plantesorter til dyrking og foredling av produkter som kan overta markedet fra kjøtt- og melkeprodukter.

Vi trenger en systemendring. Når det er oversvømmelse i kjelleren og råte i veggene, så nytter det lite å male om stuen. Da er man nødt til å totalrenovere.

Menneskets tidsalder vil vaere kjennetegnet av fossilene etter broilerkyllingen. Den er avlet opp for å produsere mest mulig kjøtt på kortest mulig tid, men er så deformert at den ikke klarer å stå,

skriver innsender.