2. Hva ble man egentlig enige om i Paris?

I Paris ble det enighet om at den globale oppvarmingen må begrenses til to grader, eller aller helst halvannen grad, for å unngå dramatiske konsekvenser av klimaendringer en rekke steder på kloden. Da må landene kutte i utslippene av karbondioksid (CO2) og andre klimagasser. Selv om Parisavtalen satte mål for å begrense temperaturstigningen, bygger den på frivillighet fra de 195 medlemslandene. Uten denne frivilligheten, ville mange land nektet å undertegne Parisavtalen. Man ble også enige om en regelbok for oppfølging av avtalen. Nå er tiden kommet for å lage disse reglene. Et sentralt punkt handler om hvordan landene skal rapportere om egne utslippskutt. Er de for eksempel i rute til å nå de frivillige målene de tidligere har meldt inn til FN? Regelboken handler i bunn og grunn om å kunne kikke hverandre i kortene. I klimaforhandlingene har det helt fra starten i 1992 vaert et Verden er fortsatt langt unna å nå sine felles forpliktelser i møte med klimautfordringene, advarte FNs generalsekretaer António Guterres da han åpnet klimatoppmøtet mandag. Raske kutt ut i utslippene er tvingende nødvendig. Innsatsen må tredobles hvis Paris-målene skal nås, har FNs miljøprogram UNEP slått fast i en fersk rapport. Landene må også øke ambisjonene i sine utslippsmål, og må melde disse inn i 2020, ifølge Parisavtalen.

2018 ser ut til å bli det fjerde varmeste året som er registrert. Det kommer også stadig nye rapporter om effektene av klimaendringer. Den siste ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Studien inneholder alarmerende fremtidsutsikter om økt sykdomsspredning, økt dødelighet som følge av varme og overfylte sykehus.

Kilder: NTB, Energiogklima/ Steffen Kallbekken/Cicero, regjeringen.no, The Guardian, FNs klimakonvensjon m.fl.