S
P-POLITIKER KJERSTI Toppe stiller et viktig spørsmål i BT 22. november: «Kvifor har vi foreldrepengeordninga? For å likestille menn og kvinner? Eller for å sikre at nyfødte får god omsorg fyrste året?» Og hun svarer at det selvsagt er for å sikre nyfødte god omsorg.
Da er det rart at en endring til en tredeling av foreldrepermisjonen begrunnes som et tiltak for å fremme likestilling. At dette handler om ideologi, er det vel ikke lenger noen tvil om.
ENDRINGEN I permisjonsordningen gir nå mor kun mulighet til syv måneders permisjon med 100 prosent lønn. Helsedirektoratet, Jordmorforbundet NSF, Ammehjelpen og en rekke andre instanser og fagpersoner roper varsku om mor og barns helse.
Fagforbundet peker på at ikke alle kvinner har muligheten til ammefri. Mødre og fedre formidler med sterk røst at dette ikke passer for alle familier. Nylige undersøkelser viser at økning i fedrekvoten ikke fungerer som likestillingstiltak. Likekjønnede par (mor og medmor) velger etter samme mønster i fordeling av kvotene, der den som har født barnet tar mesteparten av permisjonen.
skrevet under på at de er imot dagens tredeling av permisjonen. Flere av oss psykologer har satt spørsmålstegn ved om dette er det beste for barnet, og om mor og far kan sies å vaere likeverdige og lett utskiftbare for så små barn. Motargumentene mot tredelingen er overveldende og tungtveiende, men blir likevel ikke hørt.
På Stortinget 22. november 2018 ble det votert for en tredeling av foreldrepermisjonen også ved 80 prosent uttak. Det eneste partiet som stemte mot, var KrF.
I forbindelse med høringen uttales blant annet: «For foreldrene handler det om likestilling, både hjemme og på jobb.(...) Det må bli naturlig å tenke at far er like mye forelder som mor, også den første tiden (...) Det handler om å skape varige holdningsendringer».
LIKESTILLINGSIDEOLOGIEN gjennomsyrer uttalelsene. Kun to politikere legger vekt på de helsefaglige innvendingene og motstanden fra opinionen. Vi blir dermed vitne til politikere som anser egen politisk overbevisning som mer tungtveiende enn fagfolks ekspertise. Den statlige inngripen i familiers liv, uten faglig hold, er skremmende. Vi spør oss, hvorfor vil ikke regjeringen lytte?
På Jeløya 14. januar 2018 ble regjeringsplattformen dannet. Her fikk Venstre, et parti under sperregrensen, gjennom dagens tredeling av foreldrepermisjonen, til tross for at dette gikk imot regjeringens største partier, Høyre og Frps partiprogrammer.
PROFESSOR GUDMUND HERNES beskriver dagens regjeringsform som «Erna-parlamentarisme», preget av politisk hestehandel. Han skriver at «ved hestehandel får partiene i en koalisjonsregjering gjennomslag for sine kjernesaker, selv om stortingsflertallet er imot. Slik sett blir minoriteter overrepresen- tert – ja, de kan også få vedtatt forslag som velgerflertallet er imot».
For oss velgere blir spørsmålet: Hvilken tillit kan vi da ha til partienes partiprogrammer hvis partier under sperregrensen likevel kan få gjennomslag for kampsaker i bytte mot å støtte en koalisjonsregjering – selv om dette strider mot flertallets (velgernes) ønskede politikk.
Er det avtalene mellom partiene og ønsket om å sitte i regjering som nå får forrang fremfor de tungtveiende helsefaglige argumentene mot tredelingen?
FRA TALERSTOLEN i forbindelse med voteringen ved 80 prosent uttak av permisjonen, kunne vi høre statsråd Linda H. Helland uttale: «I dette forslaget er det ingenting som truer mors helse eller mors anledning til å følge statlige ammeråd.»
Med disse ordene underkjenner hun høringsuttalelsene til Helsedirektoratet, Nasjonal kompetansetjeneste for amming og Jordmorforbundet NSF, som spesifikt understreker at morsmelk skal vaere hovedernaeringen frem til ettårsalder, og at tidlig jobbstart vil føre til tidligere ammeslutt. Dette viktige argumentet ble elegant utelatt i høringen.
Er det slik vi ønsker at landet skal bli styrt, spesielt med tanke på konsekvensene det vil ha for mange? Hvor er vi som demokrati på vei? Styringen i dag kan ikke ses på som å tjene folket, som Erik Bye en gang sa så fint: «Politikerne skal vaere folkets tjenere, de skal ikke vaere herrer over folket».
Vår oppfordring til alle mødre, fedre og fagpersoner som er imot endringene: Ikke gi dere! Dette handler ikke lenger bare om permisjonsordningen. Det handler om vår frihet til selv å velge over vårt familieliv, og om hvordan vi ønsker at landet vårt skal bli styrt. Ikke minst handler det om at vi må vokte oss for at politiske spilleregler ikke kjører demokratiet i Norge i grus.