Iyad har søkt hundrevis av jobber: «Du nådde dessverre ikke opp denne gangen.»
I ett år har Iyad Alswelem (32) søkt på alt han kan tenke seg av jobber. Innboksen er full av avslag.
I en leilighet i sentrum setter Alswelem frem kopper med te og logger seg inn på mailen sin. Han ruller langsomt nedover i innboksen. Avslagene er mange, de ligger på rekke og rad og har omtrent samme ordlyd: «Du nådde dessverre ikke opp denne gangen».
For tre år siden flyktet Alswelem til Norge fra Syria, sammen med sine to brødre. Igjen i hjemlandet var hans foreldre og syv andre søsken.
– Jeg hadde jobb, familie og venner; et liv. Plutselig mistet jeg alt. Jeg kunne ikke engang gå ut, og jeg tenkte at dette går ikke. Bor man der, må man krige. Jeg ville bort, sier Alswelem.
Reisen til Norge ble dramatisk. I en plastbåt krysset han Middelhavet.
Fremme i Norge gikk han to år på introduksjonsprogrammet for flyktninger.
Laerte språket
– Gjennom dette fikk jeg en inntekt. Jeg laerte meg språket og trodde jeg kom til å få meg en jobb da jeg var ferdig, sier Alswelem.
Med en godkjent bachelor som laerer i språk og litteratur fra Syria, startet han å søke jobber.
– Jeg har søkt mange jobber som morsmålslaerer, selv om ingen har vaert utlyst. Nå har jeg søkt alt av jobber jeg kan tenke meg. Jeg har gått rundt til de ulike arbeidsplassene og presentert meg og sagt at jeg har lagt igjen en søknad, sier Alswelem.
Han har også vaert på flere intervjuer, men får tilbakemelding om at han ikke har nådd opp hver gang.
– Det er en håpløs situasjon. Jeg føler jeg har gjort alt jeg kan, men at jeg ikke får noen sjanse. Det er åpenbart at jeg ikke får jobb på grunn av navnet mitt, sier Alswelem.
Ønsker å gi noe tilbake
Han har hatt midlertidig oppholdstillatelse siden han kom til landet. Nye regler om krav til inntekt gjør at han ikke er kvalifisert til å søke om permanent oppholdstillatelse. Da må han nemlig ha tjent minst 242.966 kroner før skatt eller fått studielån og stipend de siste tolv månedene.
– Jeg bodde i Syria til jeg var 29 år gammel. Kunnskapen jeg har samlet gjennom disse tre årene i Norge er mer enn det jeg gjorde på 29 år i Syria. Norge har gitt meg utrolig mye. Hvis jeg får meg en jobb kan jeg gi noe tilbake til dette samfunnet, og jeg får muligheten til å bli her, sier Alswelem.
Nå lever han på inntekten han har spart opp siden han gikk på introduksjonskurset.
– Jeg har en utdanning. For meg er det uaktuelt å starte på studiene igjen. Da må jeg begynne på videregående og jeg vil vaere 40 år når jeg er ferdig. Får jeg en jobb kan jeg vaere en ressurs for samfunnet, heller enn en utgift, sier Alswelem.
Slik svarer arbeidsgiverne
Renholdsbransjen er ett av stedene Alswelem har sendt inn flere søknader til.
– Vi har hatt en del frafall av kunder den siste tiden, og har derfor ikke ansatt saerlig mange på en ganske god stund. Jeg vil tørre å påstå at 95 prosent av våre ansatte har utenlandsk bakgrunn, også i ledelsen. Søkerens nasjonalitet eller navn har ingenting å si når vi ansetter, sier Nina Iversen, daglig leder i RSV renhold i Åsane, en av bedriftene Alswelem har søkt jobb hos.
Alswelem har også sendt inn flere søknader på jobber som barnehageassistent. HR-sjef i barnehagekjeden Akasia, Gro Gundegjerde, sier de ønsker mangfold i form av ansatte med ulike nasjonaliteter.
Hun mener likevel de gjerne kan bli flinkere til å ta sjanser.
– Det er ikke alltid de som har den beste søknaden eller gjør det best på intervju som er best egnet for jobben, sier Gundegjerde.
– Navn har betydning
Det er et generelt problem i Norge at arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn ikke får de samme mulighetene som andre, mener Jon Rogstad, professor i sosiologi og forskningsleder ved Fafo. I en studie i 2012 sendte forskere ut parallelle søknader på 900 jobber. Én med et typisk «innvandrernavn» og en med «norsk» navn.
– Prosjektet viste at det var 25 prosent mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju om man hadde innvandrernavn. Det er ingen tvil om at navnet har betydning, sier Rogstad.
Han tror redsel for å ansette feil person styrer valgene til mange arbeidsgivere.
– Det er nok en spenning ved at arbeidsgivere ønsker å oppføre seg ordentlig og ikke opptre rasistisk, samtidig som de er redde for å ansette feil. Ofte veier det ikke å feilansette tyngst. Jeg tror norske arbeidsgivere må begynne å ta sjanser på å prøve arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn for at dette skal bli bedre, sier Rogstad.