Hjelper barn av krigsofre
Milfrid Tonheim har forsket på reintegreringen av jentene som har vaert utsatt for seksualisert vold i krigføringen i Kongo. Nå jobber hun for å gi barna deres skolegang. Hun er takknemlig for at Denis Mukwege er tildelt fredsprisen 2018.
Høsten 2010 satte Tonheim seg på flyet til Den demokratiske republikken Kongo for å forske på jentesoldater i landet.
Fokuset på forskningen hennes var jentenes opplevelse av å vende hjem til sine landsbyer og det sivile livet etter å ha vaert barnesoldater. 17 jenter deltok i forskningsprosjektet. Den yngste jenten var 16 år da datainnsamlingen skjedde.
Blir stigmatisert og avvist
Hun forteller at definisjonen på barnesoldat innlemmer alle oppgaver og roller i en haer.
– Noen har roller som soldater eller spioner, andre henter ved og baerer vann og noen jenter blir sexslaver eller gitt bort som en kone til en soldat eller en av høyere rang, sier Tonheim.
En viktig grunn til at jentene som kommer hjem blir stigmatisert og avvist er at de har krysset tradisjonelle kjønnsroller i Kongo.
– Å vaere en del av militaeret er en maskulin rolle og for dem som kommer hjem gravide eller med barn er dette et bevis på at de ikke lenger er jomfru. Det at barna har blitt til utenfor ekteskap, og i tillegg har en far som anses som rebell får følger for både mødrene og barna, sier Tonheim.
Barn som er født på grunn av seksuell vold i krig, opplever minst like mye stigmatisering og ekskludering som sine mødre. Også barna til jentene blir stigmatisert. I sin forskning så hun at jentesoldater i Kongo sjeldent fikk god reintegreringshjelp, og ingen av reintegreringsprogrammene innlemmet assistanse til å møte barna deres sine behov.
– Etter feltarbeidet tenkte jeg at dette må noen gjøre noe med, sier Tonheim.
Løsningen skulle bli et møte med en gammel kjenning fra Bergen.
Startet en stiftelse
– Jeg hadde hørt at Eirik Monsen og noen venner skulle starte en stiftelse for hjelpearbeid i Kongo. Jeg tok kontakt og presenterte min idé. Den tente de på, og slik var vi i gang.
Sammen med sin kompis Kristian David Elgen satt Monsen, noen år tidligere, og snakket om hvilken lykke det er å bli født inn i Norge.
– Vi ønsket å bruke litt tid og penger på å bidra for å gjøre noe for dem som ikke har det like bra som oss. Vi gikk sammen, fire kompiser fra Bergen, og startet stiftelsen Buddies for Africa.
Etter hvert begynte stiftelsen å opprette skoler i Sør Kivuområdet, øst i Kongo.
– Det var allerede skoler og undervisning, men forfatningen til de skolene var så dårlig at man ofte måtte avbryte undervisning i regntiden, sier Monsen.
Det er nå etablert til sammen seks skoler. Arbeidet med å gi midler til skolegang for barna med mødre som tidligere har vaert utsatt for seksualisert vold, startet samme året som stiftelsen ble opprettet.
– Nå retter vi fokus på å dekke utdanning til barn som ikke ville hatt mulighet for skolegang i utgangspunktet. I starten fokuserte vi bare på barn av jentesoldater, men vi har sett at det er et enormt behov. Vi har nå utvidet omfanget vårt til barn som er rammet av krig eller konflikt, sier Monsen.
Fem dager etter at det ble annonsert at Mukwege blir tildelt fredsprisen møtte Monsen og medarbeider i stiftelsen Jacob Jorem den kongolesiske legen på hans kontor.
– Vi reiser til Kongo en gang i året, og vi var så heldige at vi fikk møte Mukwege. Vi diskuterte arbeidet med jentesoldatene og viktigheten av å gi deres barn utdannelse. Han er en ydmyk mann som er opptatt av å gjøre det han kan for å hjelpe disse mødrene og barna. Det betyr mye at det er han som har fått denne prisen. Det setter et fokus på denne situasjonen, sier Monsen.