Fråfallsreform
Ei ny utdanningsreform må gjere noko med fråfallet i skulen.
IN NY RAPPORT slår fast at vidaregåande opplaering har for lite praksis og liknar for mykje på ungdomsskulen.
Utvalet går gjennom heile den vidaregåande utdanninga, og ser etter kva som bør endrast. Rammeverket i dag kjem frå Reform 94, og utvalets konklusjonar kan ende i ei ny reform.
Hovudutfordringa til skulen vil vere å gjere noko med fråfallet.
FEM ÅR ETTER snittelevens skulestart, har fråfallet lagt stabilt på rundt 30 prosent i den vidaregåande opplaeringa. Ni år etter studiestart er fråfallet nede i drygt 22 prosent.
Fråfallet er spesielt høgt i den yrkesfaglege studieretninga. Hovudårsaka er at mellom 7000 og 9000 elevar manglar laereplass kvart år.
Utan laereplass, får ikkje elevane fullført utdanninga si.
DET VIKTIGASTE GREPET for å auke talet på laerlingplassar, er allereie blitt gjort. Frå og med i fjor styrkte staten sin laerlingklausul.
Tidlegare klausular var svake, og stilte berre krav om at bedrifter måtte vere godkjente laerebedrifter. Hovudgrunnen for klausulane var nemleg å overvinne svart arbeid, ikkje auke talet på laereplassar.
STYRKEN TIL DEN NORSKE vidaregåande skulen er at omtrent alle startar på den etter fullført grunnskule. Men det er òg utfordringa: Elevmassen er svaert samansett, og dei ulike studieretningane er for lite fleksible.
Lied-utvalet skildrar dagens system som firkanta, der eitkvart utdanningsløp er plassert i den same modellen, og der elevar ikkje har stor påverknad på sin eigen kvardag.
Den vanlegaste modellen for yrkesfag er to år på skule og to år i laere. Utvalet stiller heilt nødvendige spørsmål ved om det er ei ordning som passar for alle fagområde, frå helse- og oppvekstfag til elektro eller bygg- og anleggsteknikk.
Svara kjem diverre ikkje før til neste haust, når utvalet legg fram innstillinga si. VALFRIDOMEN TIL ELEVANE er liten på det studieførebuande programmet òg. Utvalet skriv at elevar ser på spesielt det første trinnet på vidaregåande som ei forlenging av ungdomsskulen.
I framtida blir jobbmogelegheitene svaert avgrensa for dei som berre har tatt studieførebuande fag utan å ha studert.
Formålet med den allmennfaglege utdanninga, er å gjere elevane klar for høgare utdanning. Då må utdanninga vere brei nok til at elevane kan bli studentar i alle mogelege universitetsfag. Dersom meir spesialisering fører til at ein altfor tidleg vel studieløp, kan det få fråfallskonsekvensar seinare.
I framtida blir jobbmogelegheitene svaert avgrensa for dei som berre har tatt studieførebuande fag utan å ha studert.