Falske nyheter florerer
«De gule vestene» organiserer sine opprør på sosiale medier der falske nyheter og konspirasjonsteorier florerer.
Demonstrantene i Paris får ingen formelle problemer med å kreve president Emmanuel Macrons avgang dersom de er misfornøyd med løftene han ga i en tale mandag kveld. Macron kan nemlig vaere ulovlig valgt, ettersom et dekret utstedt av den forrige regjeringen angivelig innebaerer at den franske grunnloven var satt ut av kraft da Macron ble valg i mai i fjor.
Denne analysen er blitt sett tusenvis av ganger på internett. Forfatteren av analysen er tilsynelatende en dypt seriøs eldre mann som i flere år har levert det han kaller politiske analyser på sin konto på videonettstedet YouTube.
Problemet er bare at mannens analyse ikke har noen rot i virkeligheten, ifølge eksperter på statsrett. Et dekret kan nemlig verken sette en lov eller selve grunnloven ut av kraft, mener ekspertene.
Innvendingene gjør neppe stort inntrykk på mange av de såkalte «gule vestene». De trakk også på skuldrene da Politikens korrespondent under lørdagens demonstrasjon snakket med flere av dem om omfanget av protestene, som de mener ikke får tilstrekkelig representasjon i nyhetsbildet.
Stoler på falske nyheter
– Se her, sa en yngre mann fra Le Havre, og viste meg et bilde av en stor gruppe mennesker i gule vester i Alsace.
– Det er et bilde som våre venner i Alsace har delt på Facebook, forteller han.
Det var riktignok mange mennesker på bildet som den unge mannen viste meg, men bildet er ikke fra de nåvaerende protestene. Bildet er fra 2014, da offentlige ansatte demonstrerte. De hadde på seg gule refleksvester fordi de demonstrerte på en vei som politiet seinere stengte.
På sosiale medier sirkulerer også bilder av ofre for politibrutalitet. Men som med bildet fra Alsace har også disse lite å gjøre med de pågående begivenhetene, selv om de ofte blir presentert som dokumentasjon på hardhendt maktbruk fra politiets side. Facebook, Twitter og andre sosiale medier veier tydeligvis tyngre enn de etablerte mediene, som er en del av «eliten».
Ukritisk informasjon
I andre tilfeller – som ved tilbakeholdelsen av 146 elever fra en videregående skole i Mantes-la-Jolie etter uroligheter ved skolen – har informasjonen som deles en markant slagside.
Videoer viser at elevene sitter på huk med hendene bak nakken. Det skjedde mens politiet ransaket vesker og ryggsekker. Man har imidlertid valgt å unnlate å opplyse om at en gruppe av disse tilbakeholdte ikke var elever, men kjente bråkmakere som hadde skjult gassflasker, kniver, batonger og annet i sine ryggsekker og i området.
– Sosiale medier spiller en langt viktigere rolle i denne bevegelsen, som utnytter mulighetene på internett. De gule vestene søker ukritisk informasjon fra andre demonstranter, og derfor sirkuleres falske nyhetshistorier stort sett uten begrensninger. Men det er et fenomen som vi i økende grad også møter andre steder, sier Philippe Breton, professor i politikk og kommunikasjon ved Universitetet i Strasbourg.
Utbredt mistillit
Philippe Breton konstaterer at de gule vestene systematisk søker etter informasjon på sosiale medier.
– Vi ser en veldig bevisst beslutning om å ikke ha tillit til andre enn seg selv. De har ikke tillit til autoriteter – selv venstreog høyrefløyens politiske ledere stuper i meningsmålingene. Inntil nå har de heller ikke hatt tillit til personer som har tilbudt seg å opptre som talspersoner. De tror på informasjonen som likesinnede deler på Facebook, YouTube og andre steder, men ingen andre.
Påvirkning utefra?
I de siste dagene har internasjonale medier beskrevet en langt mer intens aktivitet på Twitter, med opplysninger og kommentarer om de gule vestene og urolighetene.
Ifølge organisasjonen Alliance for Securing Democracy er det omtrent 600 Twitter-kontoer som følger bevegelsen tett, og som videreformidler artikler fra russiske nettmedier som i flere tilfeller har gjengitt de falske nyhetshistoriene som blant annet figurerer på utallige lokale Facebook-grupper tilknyttet demonstrantene.