BYBANEN

Direktør i plan- og bygningsetaten, Bergen kommune

Fylkesdirektør samferdsel, Hordaland fylkeskommune

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen 20. april 2016, og traséendring gjennom Sandviken 31. januar 2018. I 2015 leverte konsulentselskapet COWI sin rapport om «Transportkoncepter Bergen- Åsane», som sammenliknet bybane med t-bane, jernbane og superbuss. Rapporten var bestilt av davaerende byråd.

Rapportens konklusjon var å videreutvikle bybanenettet i Bergen, og binde den nye linjen sammen med de eksisterende linjene. På denne måten får vi utnyttet kapasiteten i infrastrukturen som allerede er bygget, og vi får gjennomgående ruter i sentrum. Superbuss er vurdert i rapporten og har mange fordeler, men kapasitet vil vaere en utfordring saerlig i sentrum.

NÅR MAN SKAL BEREGNE passasjergrunnlag, er det mer enn boliger som må tas med. Byens aktiviteter og antall arbeids- og studieplasser langs traseen spiller en vesentlig rolle. Bybanen til Fyllingsdalen går via Mindemyren, som vil få 20.000 arbeidsplasser. Haukeland sykehus med 12.000 ansatte pluss pasient- og besøksreiser er også et viktig målpunkt. I retning Åsane ligger NHH med 3400 heltidsstudenter og 400 ansatte.

I arbeidet med trasé til Åsane har Norconsult gjennom konsekvensutredningen (KU) vurdert en rekke ulike alternativer med hensyn til antall bosatte, arbeidsplasser og byutviklingspotensial. Dette ble først gjort i KU levert februar 2013, deretter med tilleggsutredninger for Sandviken i 2017.

UTREDNINGEN FRA 2013 viser at cirka en femtedel av Bergens befolkning bor i Åsane og Sandviken. Innenfor en 600 meters gangavstand langs traseen til Åsane bor det i dag rundt 20.000 mennesker. I samme område har naermere 35.000 mennesker sin arbeidsplass. I dag har vi 40.000 påstigende passasjerer daglig mellom Åsane og Bergen sentrum.

Med planlagt og potensiell fortetting langs traseen viser KU en utvikling som vil gi ytterligere 9500 bosatte og nesten en dobling i antall arbeidsplasser.

SER VI PÅ PÅGÅENDE boligutvikling langs traseen mot Åsane, er 311 boliger i prosess, og det er nylig vedtatt reguleringsplaner for 139 til. I tillegg kommer pågående detalj- og områdereguleringsplaner for ytterligere rundt 3500 boenheter. Utviklingen er altså i gang.

Bybanesatsingen henger sammen med arealpolitikken. Kommuneplanens arealdel (KPA) har i økende grad vektlagt fortetting rundt kollektivknutepunktene.

Areal- og transportutviklingen i Bergen er godt koordinert, og det gjør at fremtidens reiser lettere kan tas med gange, sykkel og kollektiv. Vi ser en sterk økning i kollektivbrukere som følge av bybanesatsingen, også på bussystemet på grunn av et helhetlig kollektivtilbud. Den ønskede fortettingen rundt bybanestoppene har skjedd, for eksempel ved Wergeland, Råstølen, Paradis og Kronstad.

TALL FRA DE SISTE ti årene langs den ferdigbyggede traseen mellom sentrum og Flesland viser at mye er skjedd. Bybanen har bidratt til transformasjon av områdene som har bybanestopp, for eksempel Kronstad og Slettebakken. Det foregår utbygging på Paradis, Lagunen, Råstølen og Sandsli. Langs byggetrinn 1 (sentrumNesttun) er det kommet over 1000 nye boliger de siste ti årene, og 29 prosent av ny naeringsvirksomhet i Bergen er i nettopp dette området.

fikk i oppgave å godtgjøre at man kunne bruke riksveimidler til det første byggetrinnet på Bybanen, ble det stilt spørsmål om det ville bli nok passasjerer. Etter en omfattende utredning fra det lokale fagmiljøet, som blant annet gjaldt bosatte, bedrifter og byutviklingspotensiale, fant staten at det var tilstrekkelig grunnlag for en bybane i Bergen. I dag opplever vi at banen er full, og det er satt inn større vogner for å ha tilstrekkelig kapasitet.

BYBANENS FØRSTE BYGGETRINN stod klar i

2010. Reisevaneundersøkelsen fra 2013 viser at Bybanen hadde positiv effekt på folks kollektivvaner allerede etter kort tid. Antall kollektivreisende i Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda økte fra

19,5 prosent i 2008 til 27,8 prosent i 2013 samtidig som bilandelen ble redusert fra

53,9 prosent til 46,5 prosent. Daglige påstiginger med Bybanen er i dag naermere 60.000. Vi har sett en formidabel utvikling i antall påstigninger på Bybanen, og bare det siste året ser vi over 15 prosent vekst. I 2011 hadde vi for hele året syv millioner påstigninger på Bybanen, så langt i 2018 har vi 14,7 millioner påstigende.

Dette viser et solid potensiale for vekst i antall bosatte, ansatte og kollektivreisende langs bybanetraseen mot Fyllingsdalen og Åsane.