– Det ser begredelig ut
– Vi styrer mot en oppvarming på 3,5 grader, sier Tore Furevik. Bjerknes-direktøren er på klimamøtet i Polen, og irriterer seg over sinken Norge.
– Hvor avgjørende er klimaforhandlingene som pågår i Polen?
– Møtet her i Katowice er det viktigste siden Paris-toppmøtet i 2015 da verdens land ble enige om den første globale klimaavtalen. Det avgjørende nå er å få plass regelboken for avtalen. Disse kjørereglene skal inneholde informasjon om hvordan landene skal rapportere om sine utslippskutt.
– Et annet tema er klimafinansiering, som handler om hvordan rike land skal hjelpe fattige land til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. De rike landene skal tilføre dette klimafondet 100 milliarder dollar årlig fra 2020. – Parisavtalen inneholder også forpliktelser til landene om å skjerpe sine klimamål hver femte år, første gang når avtalen trer i kraft fra 2020. Det er helt nødvendig hvis vi skal nå avtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader – eller aller helst – halvannen grad, sier Tore Furevik, direktør på Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
– Hvordan ligger vi an her?
– Vi er ikke i naerheten av å klare målet. Temperaturen har steget med én grad allerede. Hvis vi legger til grunn alle de frivillige utslippsløftene som landene hittil har lagt inn i Parisavtalen, styrer vi mot en oppvarming på 3,5 grader. Det ser altså begredelig ut, og konsekvensene kan bli dramatiske. Derfor er det viktig at landene skjerper sine forpliktelser slik avtalen legger opp til. – Hvor stor forskjell gjør en oppvarming på én ekstra grad?
– Et eksempel: Hvis temperaturen øker med to grader i stedet for halvannen grad, vil korallrevene i verdenshavene dø ut. Mange mennesker i verden vil få ødelagt tilgang til mat og drikkevann. Hver eneste grad teller. Samtidig er det jo uansett bedre med en temperaturstigning på 2,5 grader enn 3 grader, sier Furevik.
– Klimaminister Ola Elvestuen (V) har varslet at regjeringen vil skjerpe Norges forpliktelser i 2020. Hva synes du om den norske klimainnsatsen?
– Norge er ofte offensiv på klimatoppmøter og gjør mye riktig internasjonalt. Et eksempel er regnskogsatsingen. På hjemmebane er vi derimot en tung klimasinke.
– Hvordan begrunner du det? – De norske utslippene har økt siden 1990, mens våre naboland og nesten alle andre europeiske land har klart å kutte sine utslipp av klimagasser. Skal festtalene om et grønt skifte bli til virkelighet, må vi få fart på omstillingen. Da er det jo helt vilt at regjeringen legger opp til enda mer leteaktivitet for olje- og gassnaeringen i nordområdene. Vi må kutte med
45 prosent innen 2030 for å nå
1,5 gradersmålet og komme i null med utslippene i 2050. Da tåler ikke klimaet enda mer utvinning av fossilt brensel.
– Det er svaert mange arbeidsplasser i naeringen, og den gir store inntekter til landet?
– Vi må tenke nytt og stort. Norge kan bli verdens første nullutslippsland. Vi har alle forutsetninger for å bli en stormakt på havvind. Våre fortrinn er en lang kyst, vi har kompetanse og ressurser til å bli en stormakt på denne formen for fornybar energi. Havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge.
– Du har tatt til orde for at havvind bør få nyte godt av statlige støtteordninger slik petroleumssektoren har fått. Kan du utdype?
– I dag har olje- og gassektoren den såkalte leterefusjonsordningen og regler for skattefradrag som betyr at staten dekker det aller meste av letekostnadene. Tenk om vi i stedet fikk en tilsvarende støtteordning for utbygging av norsk havvind. Det kan gi mange nye grønne arbeidsplasser og tilføre markedet enormt mye ren kraft. Vi må utnytte denne evigvarende, rene energiressursen som finnes langs kysten vår.
– Forskere fra Bjerknessenteret og UiB markerer seg også klimatoppmøtet i Katowice?
– Vi skal ha et arrangement som fokuserer på koblinger mellom Arktis og Stillehavet. Mens Arktis opplever issmelting på land og til havs, opplever øystater i Stillehavet havnivåstigning og andre effekter av klimaendringer. De to regionene er på mange måter frontlinjene for klimaendringene. Forskere fra Stillehavet og klimaminister Elvestuen skal også delta i panelet.
– Tror du de 196 landene på klimatoppmøtet kommer til enighet innen møtet skal avsluttes fredag?
– De er vel to dager på etterskudd i forhandlingene allerede, men det har jo skjedd før at brikkene faller på plass til slutt, oftest på overtid. Det er avgjørende viktig for Parisavtalens fremtid at møtet i Polen ikke ender med fiasko, sier Furevik.