Overrumplet staten med milliardkrav
Staten tilbød Bergen og omegnskommunene ni milliarder i byvekstavtale. Over bordet slengte kommunene et motkrav om 18 milliarder.
Staten har et mål om å inngå en såkalt byvekstavtale med Bergen og omegnskommunene.
En slik avtale innebaerer at kommunene går med på å innføre flere tiltak som begrenser trafikken. I retur skal de få penger til tiltak som støtter opp under dette målet.
Bergen har allerede en avtale med staten, som er med å finansiere blant annet Bybanen. Nå skal omegnskommunene innlemmes i avtalen. Men partene er langt fra enige.
Krever mer
Det forrige tilbudet fra staten ble nemlig blankt avvist hos kommunen.
– Staten har kommet med et tilbud som er marginalt mer enn den eksisterende byvekstavtalen. Det er i praksis ikke noen midler å fordele til de nye kommunene, sa byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) til BT i oktober.
Da ble forhandlingene stanset etter statens tilbud. Fredag møttes partene igjen, og nå var kommunene bedre forberedt.
Uten å informere om det på forhånd, hadde de laget en kravliste sammen med fylkeskommunen som de slengte på bordet foran staten, som var representert ved veidirektør Terje Moe Gustavsen, jernbanedirektør Kirsti Slotsvik og fylkesmann Lars Sponheim.
Dobbelt så mye
Tilbudet fra staten som lå på bordet var totalt 9,6 milliarder i årene 2018 til 2029. Smørbrødlisten over tiltak kommunene mener de trenger penger til var lang, og summen endte opp med over det dobbelte: 19,3 milliarder kroner.
Veidirektør Gustavsen virket direkte paff etter overrekkelsen av kravlisten.
– Jeg tar for gitt at vi får tilsendt dette for å gå gjennom det, sa han.
Øyvind Hauge Støle i Bergen kommune presenterte den nye kravlisten på vegne av Bergen og omegnskommunene.
– Vi har dokumentert behov lokalt som viser at det er langt større behov enn det staten har tilbudt.
Ga ikke ut penger
Byråd Tryti mener det er tunge argumenter for at Bergen og omegnskommunen skal ha mer penger, både om man ser på den prosentvise andelen man skal ha krav på i forhold til folketallet, men også ut fra den nyskapningen og innovasjonen som ligger i prosjektene.
Svaret fra Gustavsen var kontant:
– Heldigvis er det slik at alle de andre områdene som er aktuelle for byvekstavtaler også mener de kan gjøre det bedre enn alle andre. Da har dere her en oppgave i å overbevise staten om at «vi er bedre». Jeg utelukker ikke at dere klarer det, men det er ingen selvfølge sett fra statens side.
Byutviklingsbyråd Tryti spurte seinere om det var rom for å endre på de rammene staten hadde foreslått for byvekstavtalen.
– Svaret på det spørsmålet er ja. Så vil ethvert tillegg til det svaret bare vaere med å forvirre, svarte Gustavsen.
Totalt ble det lagt frem mellom 50 og 60 aktuelle tiltak fra kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Os og Lindås. Fylkesmann Lars Sponheim var opptatt av at man måtte vaere mer konkret på hva man ville prioritere.
– Dette er en bruttoliste, og i forhandlingene de kommende dagene og ukene må man gå fra en bruttoliste til en nettoliste.
Noen forpliktelser kom det altså ikke fra statens menn. Det neste møtet mellom staten og kommunene blir den første februar. Da skal kommunen lage en konkret pakke av tiltak de vil ha støtte til. Hvor mye penger man kan få er fremdeles helt i det uvisse.