Elevene spiller seg gjennom pensum
16-åringene Tidemann og Brage har nettopp fått ansvaret for å oppdra et tysk-norsk krigsbarn.
Året er 1951. I en fattigslig stue står den lille jenten. Hun er sulten og trenger nye klaer. Som barn av en tysk soldat og en norsk mor er jenten blitt adoptert. Nå er hun ansvaret til Brage Solheim og Tidemann Sperrevik. Sammen skal de sørge for å bruke tiden sin riktig for å gi barnet en best mulig oppvekst.
– Dette er kult. Mye gøyere enn vanlig undervisning, sier Brage.
De to elevene sitter i klasserommet på Nordahl Grieg videregående skole med en iPad foran seg. Gjennom spillet «My child lebensborn» får de et innblikk i hverdagen til tyskerbarna etter krigen. Opplevelsene til barna er historisk dokumentert.
– Spillet gir elevene en mye naerere tilknytning til 50-tallet enn det de ville fått gjennom å lese en bok, sier lektor Aleksander Husøy.
Vokste opp med spill
De siste årene har han og kollega Tobias Staaby bidratt til en omfattende satsing på dataspill i undervisningen på Nordahl Grieg videregående skole. Skolen har også fått et eget rom med kraftige spillmaskiner.
Tobias Staaby leder nå en doktorgradsstudie på dataspill som undervisningsverktøy. Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd og gjøres på skolen.
Et modent medium
– Det er diskusjonen rundt det som skjer på skjermen og oppgavene elevene må løse som betyr mest. Spillingen i seg selv gir ikke det største faglige utbyttet, sier Aleksander Husøy.
De to lektorene har selv vokst opp med spill og brenner for å bruke dette konstruktivt i klasserommet. I motsetning til mange andre laerere er de opptatt av å bruke kommersi-