Hundre års fråvaer er lenge nok!
Som fagmann ber eg: Sei ja til å gi denne delen av Bergen tilbake sin historiske identitet.
Førsteamanuensis, Kulturhistorisk avdeling, Universitetsmuseet i Bergen til å gjera noko med, ved å kjøpe og rive dei to bygardane som vart oppførte mellom restane av det historiske anlegget. Dette er kjernen i avgjerda som bystyret den 19. desember skal ta om Nonneseter:
Bergens nasjonale ansvar til å forvalte og formidle den unike kulturarven byen har.
Synleggjere Lungegården for å gi bergensarane tilbake forståelsen av kvifor det heiter Store og Lille Lungegårdsvannet.
Synleggjere kvinneklosteret Nonneseter for å framheve ein saereigen del av byens og landets historie.
INGEN ANDRE NORSKE byar er i dag i stand til å formidle dette slik Bergen er. Klosterog kvinnehistoria går heilt tilbake til få tiår etter grunnlegginga av byen. Tårnfoten har stått der i bortimot 900 av byens naerare tusen år. Nonneseter er viktig som vitnemål om at Bergen i 2020 kan feire sitt offisielle 950-årsjubileum.
Men bystyret har også ansvar for å setje kulturminna inn i ein historisk samanheng. Denne manglar i dag på Nonneseter. Bygardane frå ca. 1900 gjer det uråd å oppfatte den arkitektoniske eininga mellom tårnfot og kapell. I dag står desse som to isolerte og vanskeleg tolkbare steinfirkantar.
Først når bygningane som vart kilte inn er fjerna, vil vi på nytt kunne kople tårnfot og kapell visuelt. Vi får ikkje attende korkje klosterkyrkja eller herregården. Det er i alle tilfelle berre fragment av anlegget som vil kunne synleggjerast.
DESSE VIL LIKEVEL vera så karakteristiske at folk igjen kan få eit inntrykk av det storslåtte i Nonneseter kloster og Lungegården herregård, slik ein kunne sjå det like til slutten av 1800-talet.
Det er ikkje spørsmål om den kulturhistoriske verdien dei to innkilte bygardane har, for den er klar. Ikkje minst Kaigaten 1 med sin historie som sølvvarefabrikk, har kulturhistoriske kvalitetar. Likevel er dei to bygardane ikkje unike slik dei einaste restane av eit kvinnekloster i ein norsk mellomalderby er det.
Det er heller ikkje spørsmål om ein ved oppføringa av dei to bygardane har fjerna eldre konstruksjonar på Nonnesetertomta. Det er det stor sjanse for at dei har. Men før bygningane vart oppførte, var der ei arkeologisk utgraving av tomta, og dokumentasjonsmaterialet frå denne er slik at vi vil kunne rekonstruere bygningsrisset og på nytt kople tårnfot og kapell saman.
SPØRSMÅLET ER ALTSÅ om Bergen ser seg råd til å hente fram att anlegget og la det prege dagens byrom. Nonneseter kloster var i lang tid eit intellektuelt, kvinneleg kraftsentrum i Bergen og Noreg. Deretter var Lungegården så viktig i det dåverande byrommet, at herregården gav nytt namn til noverande Store og Lille Lungegårdsvannet.
Vil Bergen bystyre seie frå seg sjansen til å visualisere betre dei sentrale institusjonane som anlegget representerer i Bergens og Noregs historie?
Gode bystyre, som fagmann ber eg: Sei ja til det unike høvet de no har til å gjenskape ei visuell og tolkbar ramme for Nonneseter kloster og for Lungegården herregård. Sei ja til å gi denne delen av Bergen tilbake sin historiske identitet. Hundre års fråvaer er lenge nok!