Studieavgift vil øke forskjellene
Ifølge forskning.no har fullføringsgraden økt betydelig med årene. Blant studenter som begynte sin høyere utdanning før fylte 25 år, var fullføringsgraden 73 prosent. For dem som startet da de var mellom 25 og 30 år, klarte 55 prosent å oppnå graden åtte år etter. Men statistikken viser ikke hvor mange som byttet studieretning og fullførte en annen grad enn først tenkt.
EN AV STYRKENE i den norske utdanningsmodellen er nettopp valgfrihet og muligheten til å bytte studium. Ingen er tjent med en sykepleier som fullfører utdanningen sin bare fordi hen har betalt mye for den.
Alle grupper og lag av befolkningen skal vaere representert på høyskoler, universiteter og i arbeidslivet, men ungdom med foreldre uten høyere utdanning er underrepresentert på studiestedene. Ved innføring av studieavgifter vil dette forsterkes.
Til å representere et parti som vil minske sosiale forskjeller, er derfor Mohns innlegg paradoksalt. Studieavgift vil redusere den sosioøkonomiske mobiliteten. Vi risikerer at mennesker med solide evner, men manglende økonomiske ressurser, ikke får utnyttet sitt potensial til fordel for AS Norge. Studieavgift vil skape enda større klasseskiller.
EN OECD-RAPPORT om frafall viser at fullføringsgraden blant unge studenter i England, et land kjent for høye studieavgifter, ikke er mer enn syv prosent høyere enn Norge.
Jeg anbefaler Fredrik Mohn og Unge Høyre å se på disse forslagene i stedet for studieavgift:
Gi alle studenter muligheten til å vaere fulltidsstudenter, ikke bare dem med rike foreldre.
Sørg for å øke studiekvaliteten. Tilgangen på reell oppfølging og dagsaktuelt utstyr er viktig.
Overopptak rir norsk høyere utdanning som en mare, og studenter har ved flere studentundersøkelser påpekt dette som en faktor for frafall.