– Står overfor en ukjent utfordring
Tallene viser at Norge får «svenskebank» i sprint. Landslagstreneren tror det vil ta flere år å ta igjen Sverige.
Én finne. Én slovener. To russere. To amerikanere. Og fem svensker.
Det er flokken som ligger foran beste norske kvinne i sprintverdenscupen. Maiken Caspersen Falla er helt nede på 12.-plass.
Verken hun – eller noen av lagvenninnene – har tatt en pallplass i vinterens tre første sprintrenn. Kontrasten til Sverige, som har dominert så langt, er stor.
– Vi har vaert veldig godt vant, med et kvinnelag helt i saerklasse. Nå står vi overfor en utfordring som er ukjent for oss. Sverige ser ut til å ha tatt oss igjen. Det er spennende, sier NRK-ekspert Fredrik Aukland.
Her er tallenes klare tale
Resultatene fra distanserenn forteller en helt annen historie. Der har Therese Johaug vunnet fire renn, mens Ingvild Flugstad Østberg har to pallplasseringer.
Men i sprint er det altså noe som har endret seg.
Sammenlikner man resultatene til de norske og svenske kvinnene sesongåpningen, ser man en tydelig trend de tre siste årene. Tre første renn 2016/17: Sverige: 1 seier, 3 pallplasser,
4 finaleplasser
Norge: 2 seirer, 6 pallplasser,
8 finaleplasser
Tre første renn 2017/18: Sverige: 2 seirer, 2 pallplasser, 4 finaleplasser
Norge: 1 seier, 2 pallplasser,
5 finaleplasser
Tre første renn 2018/19: Sverige: 2 seirer, 6 pallplasser, 9 finaleplasser
Norge: 0 seirer, 0 pallplasser,
2 finaleplasser
Kort oppsummert: For to år siden dominerte Norge, for ett år siden var det helt jevnt og denne sesongen dominerer Sverige.
«Det er galskap», sier sprintesset Stina Nilsson til Expressen om sitt eget lag.
Men hva er det egentlig som foregår?
– Det er ikke noe overraskende at vi får disse resultatene, sier Fredrik Aukland, som har fulgt langrennssporten tett flere år.
Han forklarer: – Hvis man på det de svenske juniorene har levert de siste årene, er det åpenbart at det kommer mange gode utøvere, spesielt i sprint.
Talentbølge
Tidligere år har nemlig Stina Nilsson (25) skilt seg kraftig ut på det svenske laget. I vinter har også de lovende løperne Maja Dahlqvist (24) og Jonna Sundling (23) – i tillegg til veteranen Ida Ingemarsdotter (33) – tatt steget opp på sprintpallen.
Det norske laget har på sin side mistet fire ganger sprintverdensmester Marit Bjørgen. Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg er ikke lenger sikre kort i sprint, og de unge norske løperne preger ikke sprintrennene like mye som de svenske.
Ole Morten Iversen har vaert på begge sider av «maktskiftet». I sesongene 2016/17 og 2017/18 var han trener for de svenske kvinnene. Og tidligere i år tok han over det norske laget.
– Er det stor forskjell på hvordan Norge og Sverige trener på sprint?
– Nei, jeg har inntrykk av at det heller er motsatt. Jeg ble nesten overrasket over hvor likt det tenkes i Norge og Sverige. Da jeg begynte i Sverige, la vi litt mer vekt på fartsegenskaper og hurtighet enn de hadde gjort tidligere. Det samme skjedde i Norge. Det er en identisk tilnaerming, sier landslagstrener Iversen.
Ber om tid
Det hører med til historien at mye gikk mot det norske laget i Davos i helgen. Talentet Tiril Udnes Weng mistet skien under semifinalen. I tillegg påpeker Iversen at Maiken Caspersen Falla slet med såre luftveier.
Iversen sier han er «rimelig trygg» på at Norge vil prestere bedre i sprint fremover.
– Det er helt naturlig at det svinger, sier Fredrik Aukland, som trekker frem Kristine Stavås Skistad (19) som en «kommende stjerne» i sprint.
Nå handler det om å snu trenden. Ole Morten Iversen får en nøkkelrolle i dette arbeidet.
– Jeg er ikke bekymret. Jeg registrerer at vi ikke har vaert gode nok. Vi tar ikke igjen Sverige på ett år. Gi oss noen år. Vi har spennende løpere i Norge som om to-tre år kan prege sprint på seniornivå , sier Iversen.
Verdenscupen tar nå en pause på to uker. 29. desember begynner Tour de Ski i Toblach, Italia. Da står sprint på programmet.