La oss åpne dørene

Norge stenger muligheten til å vaere et nytenkende land ved å lukke igjen døren for innvandrere.

Fastlege i Bergen, førsteamanuensis ved Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin (UiB) og Forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) til barna sine. Det var sikkert noen som var drevet av eventyrlyst akkurat som i dag, men da fantes det ikke grenser og oppholdstillatelser.

Nøkkelord for suksess i vårt samfunn er innovasjon, grensesprenging, samarbeid på tvers, kreativitet. Men alt dette skjer ikke når for eksempel ungdommer eller turnusleger med innvandrerbakgrunn ikke får laerings- eller turnusplasser i Norge, for å nevne noe.

FORDOMMER OG FALSKE FAKTA er farligere for minoritetene enn for andre, og i et demokratisk samfunn er det majoritetens jobb å prøve å få fakta på bordet. Når våre politikere blir sitert på at «mange» EØS-arbeidsinnvandrere tar med seg barnetrygden til hjemlandet uten å be om redegjørelse for hvor de har disse tallene fra, forsterker vi fordommer og forakt.

I en nyere rapport fra SSB har 46 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre opplevd å bli forskjellsbe- handlet ved minst én anledning enten på arbeidsplassen, ved ansettelse, ved utdanningsinstitusjon eller i helsevesenet. Av disse mente 27 prosent at forskjellsbehandlingen skyldtes deres innvandrerbakgrunn. Norge stenger sine egne muligheter til å vaere et ledende land på nytenking ved å lukke igjen døren for innvandrere.

JEG HAR EN HISTORIE fra virkeligheten: For en tid tilbake ble en av mine utenlandske studenter fra et muslimsk land alvorlig skadet. Vedkommende bodde alene i Norge, uten familie og med få venner.

GEVINST: Hvis vi klarer å integrere de beste av de norske og utenlandske tradisjoner, kulturer og vaner, kan innvandrere få med seg det beste av afhgansk flyktning i en bil sammen med andre flyktninger i Saint Omer, Frankrike.