Trøblete reiseregninger
Stortingsrepresentanter bør få vidt økonomisk handlingsrom til å besøke hele landet, men de må vise seg tilliten verdig.
ET HAR UVURDERLIG verdi at stortingsrepresentantene drar hyppig på besøk til hele landet, også utenom formelle møter og omfattende konferanser. De som skal styre Norge må vite hva folk er opptatt av for å lage god politikk. En kaffedrøs i indre Sogn kan ha vel så stor verdi som nyttårsmøtet i Bergen, selv om utbyttet vanskeligere lar seg dokumentere.
Det er åpenbart behov for større grad av kontroll med de folkevalgtes utgifter, men den må ikke bli så rigid og byråkratisk at den står i veien for reisevirksomhet.
I HØST AVSLØRTE AFTENPOSTEN at Mazyar Keshvari (Frp) fikk utbetalt store summer fra Stortinget for tjenestereiser som aldri fant sted. Nå har NRK avdekket at Frp-toppen Helge André Njåstad har lagt jobbmøter i forbindelse med familiens påskeferie og morens 60-årsdag. Deler av reisene ble dekket av Stortinget.
Keshvari er siktet for bedrageri, Njåstad har brukt regelverket til sin fordel. Selv om sakene er helt forskjellige, viser begge at Stortingets romslige reiserefusjonsordning forutsetter at tilliten ikke blir misbrukt.
STORTINGET HAR INNTIL nylig hatt en saerordning hvor de folkevalgte får levere reiseregninger uten godkjenning og dokumentasjon. I etterkant av Keshvari-saken har Stortingets presidentskap skjerpet kravene til kontroll. Fra 1. januar i år må alle turer dokumenteres med kopi av e-poster, invitasjoner, konferanseprogram eller liknende. Det skulle bare mangle.
Et system som utelukkende er basert på tillit er uhørt i resten av arbeidslivet. Stortingsrepresentantene reiser på skattebetalernes regning. Selv om ethvert kontrollregime har smutthull, gir skjerpede krav økt garanti for at reisemidlene forvaltes på en måte som tjener folket, ikke de folkevalgtes privatøkonomi.
Keshvari skal ha levert udokumenterte reiseregninger for minst 290.000 kroner, ifølge Aftenposten. Når den slags kan pågå over flere år, er kontrollregimet åpenbart for slapt. SPØRSMÅLET OM TILLIT og personlig moral er uansett viktigere enn hvor stor grad av ettergåelse og kontroll stortingsadministrasjonen skal bedrive.
Tilliten de er gitt er verd utrolig mye mer enn noen tusenlapper ekstra i kilometergodtgjørelse, og må forvaltes med respekt og omhu.
Den enkelte stortingspolitiker kan fortsatt nokså fritt bevilge penger til egne reiser. De står ikke til ansvar for andre enn egne velgere. Tilliten de er gitt er verd utrolig mye mer enn noen tusenlapper ekstra i kilometergodtgjørelse, og må forvaltes med respekt og omhu. En tillitsvalgt som bruker felleskassen til å berike seg selv, er lite verd. SAKNA?: Er det ein hestegal familie som saknar ei hestepute? Ho ligg ved Lundarosen på Voss.