Roboten hjelper oss i klasserommet
Kontaktlaerer v/Liland skole
Roboten hjelper oss til å bevare en relasjon, som gjør at elevene ønsker å besøke ham. tilhørigheten, både hans tilknytning til klassen og klassens tilknytning til ham. Som dette har roboten vaert en suksess.
MEN DET ER MYE det er sårt å gå glipp av. Vi har fulgt faglige råd og invitert ham til alt. Han velger selv hva han vil delta på, og det er i stor grad hverdagen han velger. Bursdager og andre feiringer er for vondt å se på. Men å si at dette er å gni inn for eleven hva han går glipp av, er likevel for drøyt. Han går glipp av mye, men hva er egentlig alternativet? Full isolasjon? Å føle seg glemt?
Roboten hjelper oss til å bevare en relasjon, som gjør at elevene ønsker å besøke ham. Det er ikke skummelt å dra på sykehuset eller bli med på hjemmeundervisning, for de snakker med ham hele tiden. Roboten er laget for å vaere med. Roboten har hatt mange friminutt, han har kjørt bybane, vaert på kino, på vennegruppe og på overnattingsbesøk. Og relasjonen er god den, selv om de andre elevene ikke får se ham.
PERSONVERNHENSYN må selvfølgelig overholdes. Men skal frykten for at noen få skal misbruke noe hindre de mange som trenger et godt hjelpemiddel? I min foreldregruppe har heldigvis alle vaert samtykkende og støttende til hjelpemiddelet. De ser at elevene har glede og nytte av det.
Elevene er barn med styrker og utfordringer, store følelser og masse humor, lopper i blodet og et engasjement som tidvis er høylytt. Men de er først og fremst barn som savner en god venn, og som ønsker å ha kontakt med ham så mye som mulig.