– BTs sak bør leses av alle voksne
– Saken om jenten på Sandviken burde vaere obligatorisk lesing for alle voksne i Norge, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
e BT fortalte i helgen historien om en 18 år gammel kvinne som har vaert innelåst på sykehus i Bergen i nesten fire år. Faren er dømt for minst 160 overgrep mot henne. Han nekter straffskyld, og har anket dommen.
De ansatte som jobber med
18-åringen beskriver at hun får anfall som er så voldsomme at hun blir farlig for både seg selv og andre. Hun forklarer at det skjer fordi hun gjenopplever overgrep, spesielt når hun skal spise. Hun er den personen i Norge det brukes mest tvang mot.
Barne- og likestillingsministeren ble dypt grepet av 18-åringens livshistorie. Hun berømmer BT for å bruke ressurser på å gå inn i overgrepssakene og fortelle ofrenes historier i serien «De ødelagte».
– Det er ekstremt viktig at historier som denne kommer frem for at vi som samfunn skal forstå hva overgrepssaker handler om, og hva det gjør mot et menneske. Jeg skulle ønske disse sakene ble obligatorisk lesing for alle voksne i Norge som kan bidra til å hjelpe et barn, enten du er nabo, fotballtrener eller forelder, sier Linda Hofstad Helleland (H).
Vondt å lese
– Jeg måtte ta pauser for å komme gjennom saken. Det gjør så vondt å lese om hvordan jenten lever, hvordan hun har det. Som mor er det nesten helt uvirkelig å forestille seg at et barn skal oppleve så mye vondt. Dessverre vet jeg at dette ikke er en enestående sak. Svikt og svik-rapporten som kom i 2017 viser det.
Saken om 18-åringen viser hvor viktig det er å ha et apparat som kan gi ofrene hjelp.
– Vi må ha et godt system for å behandle barn, som hjemme hos mor og far påføres så alvorlige skader at de ikke kan leve normale liv etterpå, sier hun.
Vil endre taushetsplikten
Helleland sier BTs saker om seinskader etter overgrep dokumenterer systemsvikt overfor barn.
– For å hindre at systemene svikter, må menneskene i systemet snakke sammen. Taushetsplikten må ikke vaere et hinder for at barn skal få den hjelpen de har krav på, sier Helleland.
Regjeringen jobber nå med å gå gjennom bestemmelsene om taushetsplikt. Helleland mener det er behov for endringer, og at det pågående arbeidet er svaert viktig.
– Vi må også få et større fokus på opplysningsplikten til barnevernet og avvergeplikten. Alle som jobber med barn i det offentlige er pålagt å varsle dersom de har mistanke om at barn utsettes for vold eller overgrep. Likevel skjer det dessverre altfor sjelden. Jeg er redd frykten for å bryte taushetsplikten blir tillagt større vekt enn opplysningsplikten og avvergeplikten, sier statsråden.
Hun er opptatt av at signaler og meldinger om barn som ikke har det bra må bringes videre mellom alle etater som har med barn å gjøre, uten å bli hindret av taushetsplikten.
– Du kan redde et liv
Regjeringen har brukt en milliard kroner på å styrke skolehelsetjenesten.
– Vi må satse massivt på forebygging, og det er mitt ansvar. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at laerere som har elever de er bekymret for, skal ha en fungerende skolehelsetjeneste som en del av laget rundt barna.
Det er utviklet et opplaeringsprogram som heter SNAKKE, som blant annet består av et dataspill som gjør det mulig for ansatte i skole og barnehage å øve på å ta den vanskelige praten med barn som sender signaler på at de ikke har det bra.
– Mange voksne vegrer seg for å snakke med barn om dette. De er redde for å legge ord i munnen på barnet. Dataspillet er blitt godt mottatt som verktøy for å
Som mor er det nesten helt uvirkelig å forestille seg at et barn skal oppleve så mye vondt.
Linda Hofstad Helleland (H), barne- og likestillingsminister
snakke med barn. Vi må lytte til barna og signalisere at vi tåler alt de har å fortelle, sier Helleland.
Statsråden mener den mentale terskelen for å si fra om barn som ikke har det bra må senkes.
– Du kan bidra til å redde et menneskeliv hvis du melder fra om et barn som trenger hjelp. Vi må bry oss mer, om barna i oppgangen, barn i nabohuset der gardinene er trukket for, barn
som ikke deltar på aktiviteter. Si fra en gang for mye istedenfor en gang for lite, er oppfordringen fra Helleland.
– Ikke se etter monstre
Barneombud Inga Bejer Engh mener kunnskap hos både barn og de som jobber med barn er vesentlig for å forebygge overgrep.
– Vi må tidlig snakke med barna om hva som er greit og ikke greit at andre gjør med kroppen deres. De som jobber med barn må også rustes til å snakke med barn om vanskelige tema og vite hva de skal se etter, sier Engh.
Hun presiserer at hun uttaler seg på et generelt grunnlag.
– Som barneombud kan jeg ikke kommentere saker som er i rettssystemet. Jeg blir rystet hver gang jeg hører historier om vold og overgrep mot barn, men for meg er dette dessverre ikke nytt. Som statsadvokat jobbet jeg med slike saker i mange år og har sett flere tilsvarende saker, sier barneombudet.
Hun sier det er en nasjonal oppgave å beskytte barn mot vold og overgrep.
– Når myndighetene har valgt å legge ansvaret for barnevernet til kommunene, må de samtidig sørge for at kommunene kan fylle dette ansvaret. Her er det fortsatt en lang vei å gå. Regjeringen må blant annet sørge for at det tilføres friske midler til barnevernet i neste års budsjett.
– Vi må slutte å se etter monstre. Disse handlingene begås av både kvinner og menn i alle samfunnslag, sier Engh.