Tolv lokale spillere har vaert på landslaget det siste halvåret
Norges tropp til fotballVM kan bli dominert av vestlendinger.
Når kvinnelandslaget samles på treningsfeltet på La Manga i starten av VM-året 2019, vil bergensdialekten vaere den dominerende blant spillerne.
Hele syv av spillerne i troppen er fra Bergen og omegn – og da er ikke bergensbosatte Emilie Nautnes (Arna-Bjørnar) og Stine Hovland (Sandviken) medregnet.
Med tilflytterne inkludert kunne bergensbataljonen altså nesten vaert et lag alene. Nora Neset Gjøen i mål, Ingrid Ryland og Cecilie Kvamme på backene, Maren Mjelde og Hovland i midtforsvaret. Og Kristine Minde, Vilde Bøe Risa, Amalie Eikeland og Nautnes på midtbanen
Det eneste som mangler er to spisser.
Men de har vaert i landslagstroppen nylig, de også. Maria Brochmann var med i september, Melissa Bjånesøy i november. Og midtbanespiller Ingrid Spord fikk sjansen i august.
På et halvt år har det altså ti spillere fra Bergen og omegn på landslaget – i tillegg til de to nevnte tilflytterne. Det betyr at minst tolv lokale spillere er aktuelle til sommerens VM i Frankrike.
God generasjon
– Vi er veldig gode på talentutvikling i Bergen, sier Vilde Bøe Risa, som nylig ble proff i svensk fotball.
Hun er en del av en gruppe spillere født i 1995, som alle ble en del av Arna-Bjørnars A-lag omtrent samtidig. De var 16 år, klassevenninner på toppidrettsgymnaset og svaert interessert i å bli ordentlig gode.
– Vi har pushet hverandre hele veien. Da vi kom til Arna-Bjørnar, merket vi at vi måtte trå til. Hvis vi ikke leverte, kunne vi heller ikke vaere med. Som tenåringer laerte vi utrolig mye av det. Vi fikk jo spille mot 30 år gamle damer også, sier Risa.
To av de andre i samme generasjon er Kvamme og Eikeland, som nå også er landslagsspillere.
Mer profesjonelle
Men bergensdominansen er mer enn bare en gyllen årgang. De eldste spillerne, 29-årige Mjelde og Ryland, er jo seks år eldre enn 1995-kullet. Nautnes fire år yngre.
– Det er stor forskjell på kulturen i bergensklubbene fra da jeg begynte og nå. De er blitt mye mer profesjonelle. Selv om vi er spillere på deltid, er det blitt en toppidrettskultur. Vi trener mer og med høyere kvalitet, og vi har helt annet forhold til alkohol, for eksempel, sier Sandviken-spiller
Ryland, som startet karrieren i Arna-Bjørnar.
Hun mener at hennes tidligere trener, Morten Kalvenes, har vaert sentral for kulturendringen. Hans profesjonalisering av ArnaBjørnar er en viktig årsak til at det er så mange bergensere på landslaget i dag, tror hun.
– Det startet rundt 2006, da vi hadde en lovende ArnaBjørnar-generasjon som preget J19-landslaget. I den perioden begynte vi å diskutere hvordan vi systematisk skulle jobbe for å få flere spillere på aldersbestemte landslag, og ikke minst hvordan vi skulle følge dem opp for at de skulle bli A-landslagsspillere, sier Kalvenes selv, og legger til:
– Den generasjonen ga oss noen veivisere. De andre har fulgt etter.
Roser klubbene
Tidligere Sandviken-trener Alexander Straus, som nå er U23landslagssjef, vil gi honnør til Kalvenes og de andre som driver med spillerutvikling blant jenter i regionen.
– Klubbmiljøene har vaert veldig viktige. At Bergen, jevnt over, har hatt to klubber på høyeste nivå, har gitt veldig gode vekstvilkår for spillerne. Klubbene har vaert flinke til å slippe dem tidlig til, og de har fått utvikle seg uten for mange stressfaktorer, sier Straus, og forklarer:
– Hvis unge spillere presterer ustabilt på toppnivå, er det lett for at de forsvinner ut av laget igjen. Da er det lett å bli usikker på seg selv. De må ha trygghet, tillit og trivsel for å bli viktige bidragsytere for laget, og jeg synes klubbene i Bergen har vaert flinke til å skape det.