Forskning fra Bergen gir nytt håp til diabetikere
GIR HÅP Heidrun Vethe forsker på sykdommen hun selv lider av. Nå leverer forskerne oppsiktsvekkende resultater.
– Dette kan jeg selv få nytte av en dag, sier Heidrun Vethe (31) stipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) og bidragsyter til oppsiktsvekkende ny diabetesforskning.
Den nye studien ble publisert onsdag kveld i Nature, verdens ledende forskningstidsskrift.
– I vitenskapens verden er publisering i Nature en VM-medalje, sier professor Helge Ræder, leder av forskningsgruppen i Bergen.
Musene ble kurert
I samarbeid med forskere i Sveits og Nederland har forskere i Bergen klart å omprogrammere celler fra bukspyttkjertelen slik at de produserer insulin. Arbeidet ledes fra Universitetet i Genève.
Når de omprogrammerte menneskecellene ble transplantert inn i mus, var musene kurert for diabetes.
– Foreløpig er dette bare gjort i laboratoriet og i mus. Men jeg håper metoden kan bli tilgjengelig for mennesker i løpet av fem til ti år, selv om det fortsatt er en lang vei å gå, sier Ræder.
Dyttet inn i ny jobb
Heidrun Vethe forklarer fremgangsmåten slik:
Hos diabetikere har immunforsvaret ødelagt de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
I bukspyttkjertelen fins også andre hormonproduserende celler. Det vi har gjort, er å gi noen av disse andre cellene et dytt, slik at de er begynt å produsere insulin.
«Dyttet» skjer i to steg. Først får cellene klumpe seg sammen, deretter blir de invadert av et virus med to signalstoff. Dyttet får cellene til å utføre andre oppgaver enn de opprinnelig var programmert for.
De omprogrammerte cellene blir ikke ødelagt av immunforsvaret i samme grad som hos diabetikere.
Forskningen er gjort på ekte
menneskeceller, hentet fra bukspyttkjertelen til donorer.
– Kan få stor betydning
– Jeg blir veldig giret av dette arbeidet, som jeg tror kan få stor betydning for alle de menneskene som lever med diabetes, sier Vethe.
I Norge har 28.000 mennes- ker diabetes type 1. Inntil insulinsprøyten kom i 1922 var det en dødelig sykdom.
Selv fikk Heidrun Vethe diagnosen 17 år gammel og bestemte seg ganske fort for å finne ut mer om sykdommen. Denne nysgjerrigheten sporet henne inn på utdanning i cellebiologi.
– Må være trygt
Forskningsgruppen til Ræder jobber også med å gjøre stamceller til insulinproduserende celler. Stamceller er utgangspunkt for alle celler i kroppen. Ulempen med stamcellemetoden er at noen stamceller kan gå ville veier og i verste fall kan ende opp som kreftceller.
Denne ulempen hefter ikke ved omprogrammeringen av fullt utviklede celler. Usikkerheten her er metoden som brukes for å plante signalstoffene.
– Vi må vite at leveransen skjer på en helt trygg måte, før vi kan plante signalstoffene i levende mennesker, sier han.
Å omprogrammere celler til å produsere insulin er ett eksempel på såkalt regenerativ medisin. Dette er en form for reservedelsmedisin der pasientene får transplantert inn celler laget fra stamceller eller får omdirigert ferdige celler til å gjøre annet arbeid.
Nytt senter i Bergen
Professor og overlege Helge Ræder leder en gruppe som jobber med å etablere et senter for regenerativ medisin i Bergen.
– Vi har allerede flere forskningsprosjekter på dette feltet i Bergen. Ved å etablere et senter, kan vi både spre kompetanse og samle nye aktører, sier Ræder.
Andre eksempel på regenerativ medisin er dyrking av kunstig ben ved hjelp av stamceller. Et arbeid som ledes av UiB-professor Kamal Mustafa på Institutt for klinisk odontologi.
Nevrologer ved Haukeland universitetssjukehus leder et internasjonalt forsøk med stamcellebehandling av MSpasienter.
I Bergen pågår det også forsøk med frysebehandling av kreft i regi av professor Karl-Henning Kalland. Her trigges kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene.
– Hvorfor skal vi ha et slikt senter i Bergen, er ikke dette noe vi kan overlate til de store universitetene i de største landene?
– Det har en verdi i seg selv å drive pasientnært. Universitetet og sykehuset har under bygging et nytt laboratorium for celleterapi, som skal stå klart om få år. Da er vi ikke lenger prisgitt å sende prøver til laboratorier utenbys og utenlands.
Dessuten: Vi har allerede vist at det er fullt mulig å drive slik forskning i Bergen på fremragende nivå, sier Ræder.