Vi ønsker ikke å bruke mer oljepenger enn nødvendig
For meg og regjeringen er det viktig å legge frem statsbudsjett som er tilpasset den økonomiske utviklingen.
BT HAR I FLERE lederartikler advart regjeringen mot å bruke for mye oljepenger. Enkelte har også hevdet at handlingsregelen er truet fordi vi vil utrede statens selvassurandørprinsipp. Det er det ingen grunn til.
I hele vår regjeringsperiode har bruken av oljeinntekter ligget på eller under tre prosent av oljefondet, selv i møte med oljeprisfall og tilbakegang i norsk økonomi. Når vi bruker mindre enn den langsiktige rettesnoren i gode tider, står vi bedre rustet i møte med nedgang og kriser.
FOR MEG OG REGJERINGEN har det vært – og vil fortsatt være – viktig å legge frem statsbudsjett som er tilpasset den økonomiske utviklingen. Mange av kommentarene fra de økonomiske fagmiljøene har lagt vekt på dette ved fremleggelsen av statsbudsjettene. Vi kan bruke mer penger i dårlige tider, som etter oljeprisfallet, for å opprettholde aktiviteten og bidra til vekst og sysselsetting. Når det går bra i norsk økonomi, som nå, vil vi derimot føre en stram linje i finanspolitikken.
Slik støtter vi opp under den gode utviklingen og legger til rette for vekst i næringslivet. Flertallsregjeringens politiske plattform fastslår at regjeringen fortsatt skal føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen.
DET ER OGSÅ VERDT å minne om at det var denne regjeringen som strammet inn handlingsregelen fra fire til tre prosent. Siden regjeringen tiltrådte i 2013 til og med 2019-budsjettet, har den gjennomsnittlige bruken av oljepenger vært 2,8 prosent av oljefondet. Det vitner om at vi ikke ønsker å øke oljepengebruken mer enn nødvendig.
Men vi er også opptatt av hva pengene brukes til. Stortinget la ved innføring av handlingsregelen vekt på at det var viktig at økt oljepengebruk ble innrettet mot det som kan øke produktiviteten, som skatteletter, investeringer i infrastruktur og kunnskap. Dette er investeringer for fremtiden.
På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen har som del av handlingsrommet brukt cirka dobbelt så mye som forrige regjering på slike vekstfremmende investeringer.
I REGJERINGSERKLÆRINGEN har vi også sagt at vi vil se på hvordan vi håndterer ordningen med staten som selvassurandør. Selvassurandørprinsippet innebærer at staten ikke forsikrer seg, men selv dekker skader og tap som oppstår. Dette systemet har over tid fungert godt, men prinsippet kan også skape noen utfordringer. Når det skjer store ulykker, vil det kunne være store utgifter over en relativt kort periode.
Spørsmålet om hvordan statens selvassuranse skal organiseres og forvaltes, er ikke nytt. Finansdepartementet gjennomførte en utredning om prinsippene for statens selvassuranse i 1998. Mange av vurderingene står seg, men utredningen ble skrevet før handlingsregelen kom til, og den drøftet ikke hvordan vi skal håndtere virkelig store tap. Det er derfor nyttig å vurdere hvordan prinsippet skal fungere i fremtiden, og i regjeringsplattformen har vi sagt at vi må se nærmere på dette.
JEG MERKER MEG at opposisjonen er opptatt av politikernes evne til å prioritere mellom ulike hensyn. Det er bra. Samtidig viser de samme partienes alternative budsjettopplegg ikke det samme måtehold.
Det skal uansett ikke være tvil om at denne regjeringen har ført og skal føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen.