Seks grunner til at vi må produsere mer mat i Norge
REGJERINGEN forhandler nye handelsavtaler med noen av verdens største matprodusenter. Norsk matproduksjon må reduseres hvis importen øker. Her er seks grunner til at det er en dårlig idé: 1. Importen gi røkte utslippa v klimagasser
Norske kyr slipper ut betydelig mindre klimagasser per produsert kilo kjøtt enn kyr i andre deler av verden. Dersom vi reduserer produksjonen, vil utslippene i Norge gå ned. Hvis vi erstatter egen produksjon med import, vil imidlertid hver biff vi spiser føre til enda høyere utslipp globalt. 2. Ifølge FN vil verden trenge 60 prosent mer mat i 2050
I Norge er kun én prosent av landarealet egnet til å dyrke korn. Hele 45 prosent av landarealet vårt kan brukes som beitemark for dyr som spiser gress. Mennesker kan ikke spise gress, men det kan kuen, sauen og geiten. Hvis vi ikke utnytter egne gressarealer til å produsere mat, blir det å regne som et gigantisk matsvinn.
3. Norge bør ikke øke belastningen på knappe arealer i andre land
Dersom vi importerer mer av maten vår, vil vi legge mer press på naturressurser, arealer og miljø i andre deler i verden. Når vi vet at regnskog hogges ned og et intensivt jordbruk gjør store skader på miljøet i andre land, så bør vi heller bruke egne naturressurser til å produsere maten vi trenger. 4. Det kan komme en dag da vi ikke får kjøpt nok mat
Klimaendringer vil føre til mer tørke, hyppigere hetebølger og mer intensive nedbørsperioder. Forutsetningene for verdens matproduksjon vil endres dramatisk. Dette kan resultere i matmangel og konflikter. Høy betalingsevne gjør at Norge står langt fremme i den internasjonale matkøen. Dette er lite verdt den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt. Det vil være en billig forsikring å investere i egen matproduksjon.
5. Ikke tull med Norges største fastlandsindustri
Matindustrien er den største fastlandsindustrien i Norge. Matindustrien omsetter årlig for 240 milliarder kroner og sysselsetter over 50.000 personer i bedrifter spredt over hele landet. Det meste av matindustrien er fullstendig avhengig av norske råvarer fra jordbruk, fiske og havbruk.
6. Beitedyr holder kulturlandskap og biologisk mangfold i hevd
Beitedyr sørger for å pleie kulturlandskapene. De holder veksten av busk og kratt nede, samtidig som gjødsel blir tilført jorden. Slik får vi vakre åpne landskap som kjennetegner store deler av landet vårt. Hvis kulturlandskapet blir borte, forsvinner også mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene. Uten kulturlandskap forsvinner også mange turister.