Rasoffer ber om tryggere veier
RISIKOOMRÅDE Linn Kvandal krasjet e i skredet og måtte flykte inn i tunnelen da steinmassene dundret nedover fjellsiden i raskommunen Odda.
Linn er tilbake ved tunnelmunningen der det smalt 23. november 2017.
De dramatiske sekundene som nesten endte fatalt er spikret fast i hukommelsen.
– Til alt hell gikk det ikke liv tapt, sier hun.
Ikke bevilget penger
20-åringen er fra Odda, kommunen i Norge med flest veistrekninger som trenger rassikring, ifølge tall fra Statens vegvesen. Det er likevel ikke bevilget penger til noen av de mest skredutsatte områdene de neste fire årene.
Riksvei 13 nedover Oddadalen er ett av risikoområdene.
Det var her Linn Kvandal kom kjørende høstdagen for snart femten måneder siden.
Klokken var litt over halv åtte da hun satte seg bak rattet i den plommerøde Peugeoten hjemme på Skare, halvannen mil fra arbeidsplassen i Odda sentrum.
Det hadde slått om til mildvær om natten.
Snøen hadde smeltet, veibanen var full av vann. Regnet trommet mot frontruten. Linn satte på musikk, valgte favoritten Beth Hart fra spillelisten. Hun gledet seg til å komme på jobb på barneskolen etter noen dagers sykefravær.
Linn så at naboen Ingebjørg Eitrheim Nondal kjørte foran henne nedover dalen. De passerte den frådende Låtefossen, kom ned til Sandvinvatnet, fortsatte inn i Lausasteintunnelen.
De ante ikke hvilket inferno væromslaget hadde utløst i motsatt ende av tunnelen.
Traff svær steinblokk
Linn nærmet seg tunnelåpningen, la merke til at bilen med naboen Ingebjørg plutselig skar til venstre, rett inn mot autovernet.
– Jeg tenkte et lite sekund; «hva i alle dager skal hun der».
Før hun rakk å tenke ferdig,
smalt det. Linn dundret inn i en svær steinblokk.
– Jeg må ha besvimt et øyeblikk. Da jeg kom til meg selv, hadde jeg sterke magesmerter og det luktet røyk i bilen. Min første tanke var at jeg måtte ut fortest mulig, sier hun.
Fikk stanset andre biler
Naboen hadde kommet seg ut av sin bil. De sto plutselig i en suppe av gjørme og løsmasser.
– Det fortsatte å ramle digre steiner nedover fjellsiden. Vi sprang for livet inn i tunnelen, forteller Linn.
Der begynte hun å veive med armene for å stanse kjøretøyer som kom i høy hastighet rett mot skredet.
– Skolebussen kom like etterpå, den var full av unger. Det var skummelt, sier hun.
Linn følte hun vimset rundt i tunnelen. Noen menn fra hjembygden grep fatt i henne. Nødetatene sto bom fast på motsatt side av skredet. Linn og hjelperne måtte ta seg gjennom raset, de gikk gjennom sørpe helt opp til livet. Underveis så hun at bilen var blitt flyttet mange meter av rasmassene.
Sendte SMS til innbyggerne
– Da jeg satte meg inn i ambulansen, kom jeg i sjokktilstand. Jeg lå bare der og ristet og gråt på veien til sykehuset, forteller hun.
Pårådhusethaddekommuneledelsen satt krisestab.
Ras stengte flere veier, både mot Tyssedal og på vestsiden av Sørfjorden. Kommunen sendte SMS til alle innbyggerne. De ble bedt om å holde seg hjemme.
Ordfører Roald Aga Haug hadde vært oppi slike situasjoner før.
Odda-samfunnet er episenter for naturkreftenes herjinger med flommer og skred i Hordaland.
Haug har ledet kommunen gjennom flere ekstremhendelser der befolkningen helt eller delvis er blitt isolert etter ras på innfartsveiene.
–Oddingene er hardføre folk. Men også vi blir skremt over det vi til stadighet opplever på veiene. Noen kjører med vinduene nede for å høre om det buldrer i fjellsiden, sier Haug.
Har flest skredpunkter
Av alle rasutsatte steder i Norge er Odda kommunen med flest skredpunkter på veinettet.
37 av dem har høy eller middels skredfaktor viser tall BT har hentet fra skreddatabasen til Statens vegvesen.
Strekningen mellom Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen i nabokommunen Kvinnherad er også svært utsatt for steinsprang.
Skredfaktoren beskriver hvor utsatt en vei er, blant annet basert på hvor ofte det går ras, trafikkmengde og omkjøringsmuligheter.
Men selv om Odda er raskommune nummer én på veinettet, er ordføreren oppgitt over at det ikke er bevilget penger til noen av prosjektene som kan sikre trafikanter mot potensielt farlige ulykker.
Taper pengekampen
Odda er en taper i kampen om penger til rassikring og nye veiprosjekter.
– Det skal brukes titalls milliarder på E39, E16, tog på Østlandet og andre store samferdselsprosjekter, mens folk i indre Hardanger må ferdes i redsel på rasfarlige veier. Vi unner disse store prosjektene fremdrift, men gi oss én av disse prestisjemilliardene nå. Noen ganger må innbyggernes hverdagsveier komme foran på prioriteringslisten, sier Haug.
Han kaller situasjonen «horribel».
Alle de fire innfartsveiene til Odda stenges jevnlig av ras.
Med hjertet i halsen
Ordføreren viser BT noen av stedene der folk sier de kjører med hjertet i halsen på dager med ekstremvær – i frykt for steinsprang eller at farlige skredmasser skal komme nedover fjellsiden.
Haug går på den smale veien mellom Stana og Skjeldås, på riksvei 13 nord for Tyssedal, og tar en pause utenfor den beryktede Skarvabjørgtunnelen som ble bygget like etter andre verdenskrig. Ramler du utfor veikanten her, havner du i Sørfjorden.
– Her har det vært planer om rassikring helt siden 1997, sier Haug.
Det har vært 117 hendelser med ras eller nedfall av stein fra fjellside eller veiskjæringer bare i dette området de siste 15 årene, viser tall BT har hentet ut fra databasen til Statens vegvesen.
Versting-strekning
Strekningen er en av verstingene på skredstatistikken. Lokalavisen Hardanger Folkeblad har fortalt om forferdede bilister som er blitt truffet av stein og isblokker.
– Vi har mange skredfarlige områder, men dette er kanskje det verste av dem alle. Den krevende geologien gjør at det omtrent er umulig å forutse ras som kan gjøre store skader her, sier ordføreren.
Om sommeren kjemper bobiler, turistbusser, vogntog og privatbiler om å manøvrere seg frem på den kronglete veien. Den gamle skredsikringsplanen er foreldet og må oppdateres.
Det fortsatte å ramle digre steiner nedover fjellsiden. Vi sprang for livet inn i tunnelen.
Linn Kvandal