SKI-VM: Slik gikk norsk herrelangrenn fra fiasko til suksess
Eldar Rønning tok sølv på 15 kilometer klassisk under VM i Holmenkollen i 2011. Martin Johnsrud Sundby tok bronse. Selv om finske Matti Heikkinen vant, var dette kanskje øvelsen som mer enn noe viste det norske herrelandslagets forvandling.
En hoppende Eldar Rønning og en klappende Martin Johnsrud Sundby i 2011 illustrerer norsk herrelangrenns forvandling. Slik ble OLsmell til VM-triumf.
I mai 2010 var det norske herrelandslaget i langrenn samlet på Radisson-hotellet i Nydalen i Oslo.
Det var bare ni måneder til VM på hjemmebane i Holmenkollen. Mange av løperne i møterommet så for seg at Kollen-VM kunne bli høydepunktet i deres langrennsliv.
Men stemningen bar ikke preg av sitrende spenning eller boblende entusiasme.
Den var heller preget av misnøye og frustrasjon.
Mørket bak Northug
Slik hadde det vært i flere måneder. For distanseløperne hadde OL i Vancouver i 2010 vært en skikkelig nedtur.
Bak Petter Northug var det bekmørkt.
Men denne maidagen for ni år siden startet en snuoperasjon.
Den resulterte i triumf foran det norske folkehavet i Holmenkollen i februar 2011.
Og denne gangen var det ikke bare Northug som sto for festen. Det var laget.
Jobben som startet etter OL-smellen, var også med på å legge grunnlaget for suksess de påfølgende årene, og helt frem til VM-laget som nå skal jakte nye medaljer i østerrikske Seefeld.
– Det som var viktig, var at vi løftet et helt lag. Det er blitt mer og mer sentralt for oss, og det er helt avgjørende for prestasjonene, sier Vidar Løfshus.
Han har vært med hele veien. Den gang som sportssjef. Nå som landslagssjef.
Måtte snu kulturen
– Til OL i Vancouver reiste vi med en gjeng enkeltindivider. Til VM i Kollen reiste vi som et lag.
Slik oppsummerer Morten Aa Djupvik forskjellen fra OL i 2010 til VM året etter.
Den daværende hovedtreneren for langrennsherrene gruet seg til møtet i Nydalen i mai 2010. Resultatene hadde vært svake, og han var forberedt på kritikk.
Den kom også.
Han fikk tydelige tilbakemeldinger på at han ikke var autoritær nok. Djupvik syntes det var ubehagelig å høre på.
Likevel gikk han ut av møtet som en lettet mann.
– Møtet ble starten på arbeidet med å snu kulturen. Frem til da lette vi gjerne etter feil hos andre fremfor å se oss selv i speilet, sier Djupvik.
Overfor løperne var Djupvik tydelig på at han ville gjøre det han kunne for å bli bedre. Men forutsetningen var klar: Det samme måtte gjelde for alle de andre også.
– Vi deppet
– Det vi startet da, tror jeg varer ennå. Det var veldig bra, sier Djupvik i dag.
– Vi begynte å klage og skylde på andre ting enn oss selv. For min egen del innså jeg at det var ingen andre enn meg selv som hadde gjort en for dårlig jobb. Jeg gikk i meg selv, og det synes jeg hele laget gjorde, sier Eldar Rønning.
Han var en del av OL-laget i 2010 og VM-laget i 2011.
Rønning husker at Johan Kaggestad og Dag Kaas fra Olympiatoppen ble hentet inn for å bistå laget etter OL-sesongen. De tok umiddelbart tak i kulturen.
– De opplevde at det var en sytekultur, at vi syntes synd på oss selv for at vi ikke presterte, sier Rønning.
Han er enig i at det var for mye sutring.
– Vi begynte å snakke med hverandre, trøste hverandre og sutre litt. Det var litt depping. Mot slutten av OL og resten av sesongen var det vedvarende dårlig stemning, beskriver Rønning.
Laget bestemte seg for én verdi som skulle kjennetegne dem: offensivitet.
– De utfordret hverandre. Det var imponerende det de gutta fikk til. De sluttet med å sutre over stafettlag, sier Johan Kaggestad. Langrennsmedaljer for herrene under VancouverOL i 2010:
Gull: Petter Northug (femmilen), Northug og Øystein Pettersen (lagsprint). Sølv: Stafetten.
Bronse: Northug (sprint).
Langrennsmedaljer for herrene under Holmenkollen-VM i 2011:
Gull: Northug (femmila), Northug (30 km jaktstart), stafetten.
Sølv: Eldar Rønning (15 km klassisk), Ola Vigen Hattestad og Northug (lagsprint), Northug (sprint).
Bronse: Martin Johnsrud Sundby (15 km), Tord Asle Gjerdalen (femmila).
Vidar Løfshus trekker frem en uttalelse fra Martin Johnsrud Sundby etter 33.-plassen på åpningsdistansen under OL i Vancouver.
Northugs betydning
– Jeg trengte en god gjennomkjøring, sa Sundby da.
I etterkant fikk han mye tyn, og han innrømmet selv at det var en dum melding.
– Det er ikke sånn vi ønsket å fremstå. Da vi sto på startstreken, skulle vi stå der for å vinne, sier Løfshus.
Han sier at det i kjølvannet av Vancouver-OL kom en erkjennelse av at det de gjorde, ikke var godt nok.
– Vi var nok litt på defensiven. Kanskje hadde vi gjemt oss litt bak resultatene til Petter, sier Løfshus, som mener nettopp Petter Northug spilte en viktig rolle i lagbyggingen inn mot VM på hjemmebane.
– Han var rimelig målbevisst på den tiden der. Petter hadde veldig stor betydning på den tiden for å legge listen for resten av laget, sier landslagssjefen.
Også Eldar Rønning trekker frem Northug, som før jul la opp som elitelangrennsløper.
– Da vi planla VM-sesongen, husker jeg at Petter sa at det viktigste var stafetten, forteller Rønning.
At budskapet kom fra lagets store stjerne, en som allerede hadde vunnet to stafettgull, ga inspirasjon.
– Fantastisk
Det ble stafettgull i Holmenkollen.
Men det som varmet mest for hovedtrener Djupvik, var 15kilometeren. I Vancouver ble Tord Asle Gjerdalen beste nordmann på 28.-plass (fristil). I Oslo (klassisk) ble det sølv på Rønning og bronse på Sundby.
For Djupvik var det beviset på en formidabel snuoperasjon.
– Det var mye Northug på den tiden. At vi hadde to andre på pallen, var helt fantastisk.
Det vi startet da, tror jeg varer ennå. Det var veldig bra. Morten Aa Djupvik