Skulpturen som må snakke for seg selv
Kunstløypen rundt Store Lungegårdsvannet har fått sin første post: En diger lysmanet.
uten tanke på hvor man faktisk beveger seg. Du er pent nødt til å mane frem en ekstra oppmerksomhet mens du beveger deg gjennom landskapet.
DENNE EKSTRA oppmerksomheten kommer godt med i møte med kommunens nye kunstsatsing – skulpturløypen rundt Store Lungegårdsvannet. Den starter ved Amalie Skram VGS, går videre til langs nordsiden av Florida og Nygårdsparken, og fortsetter langs sørsiden via Møllendal.
«Re-sources» er en nyoppført skulptur bestående av syrefast, rustfritt stål og LED-lamper. Kanskje har dere lagt merke til den allerede? Med 4,5 meter i høyden og tre meter i bredden, er det vanskelig å overse denne lysende skikkelsen.
I EN ÅPEN KONKURRANSE der 50 kunstnere meldte seg på, vant bidraget til den svenske duoen Annika Oskarsson og Thomas Nordström. Paret har gjort en rekke offentlige utsmykningsarbeid sammen, både i Sverige og Norge.
Jeg har fått muligheten til å lese om skulpturen, og om skulpturløypen generelt. Og jeg legger ikke skjul på det; uten denne informasjonen hadde jeg følt at jeg sto på bar bakke.
DET SOM VED FØRSTE øyekast «bare» er en stilisert manet, får mer dybde når jeg får bli kjent med bakgrunnen til prosjektet.
For eksempel kan det virke som kunstnerne finner stor fascinasjon i ordenes verden. I prosjektbeskrivelsen deres reflekterer de rundt tittelen på verket.
DE SKRIVER: «Source» betyr kilde, opphav, utspring, opprinnelse. Re- er et prefiks som har betydningen igjen, tilbake, på ny.
Setter man disse sammen så drar vi tilbake til kilden, tilbake i historien for å undersøke hva som har hendt. Men «resource» betyr også ressurs, material eller stoff som kan brukes og utnyttes, for eksempel vann.
Nå står skulpturen her, uten noen andre ben å hvile seg på enn det rent visuelle. JEG HAR SANSEN for å se på kunst som ikke trenger en skriftlig avhandling for å oppleves. Når det er på den måten, tvinges man som betrakter til å se, kjenne og resonnere på en helt annerledes måte.
Det er en fin utfordring, egentlig. Og noen gallerier baserer seg nettopp på dette konseptet. Men å oppsøke en slik opplevelse der kunstneren selv eller gallerister og kuratorer er til stede for samtale, er ganske annerledes enn å få den servert midt i turløypen.
JEG HÅPER KOMMUNEN får på plass formidlingsbiten raskt. De har ambisiøse planer om å sette opp gratis Wifi på strekningen, hvor turgåere skal få tilgang til opplysninger om de forskjellige skulpturene, kunstnerne og stedsspesifikke historiske begivenheter gjennom en app.
Jeg gleder meg til fortsettelsen av prosjektet, og spesielt til informasjonen om skulpturene, må jeg innrømme.
Kunstanmelder