Begynner med ny E16 der det er færrest ras
Samferdselsministeren kjørte rasveien E16, men kan ikke love at de mest rasutsatte strekningene blir erstattet på en god stund.
Mellom Arna og Voss er det 30 rasutsatte punkter, viser BTs raskart som ble publisert på bt.no tirsdag.
Rasfarenerenavhovedgrunnene til at lokalbefolkning, yrkessjåfører og politikere har presset på for en helt ny E16 til Voss.
Få ras i første byggetrinn
I 2014 offentliggjorde daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at regjeringen hadde valgt det såkalte K5alternativet for ny vei og bane til Voss. Nå er fremdriftsplanen at første spadetak på den nye veien skal tas i løpet av 2022.
Men første byggetrinn kommer ikke der det går flest ras. Tvert imot, mellom Arna og Trengereid er det kun ett rasutsatt punkt – nemlig Romslolia, der det tidligere har gått flomskred og snøskred. Punktet regnes som middels rasutsatt.
Til sammenlikning er det 24 raspunkter mellom Vaksdal og Voss.
Bare det korte strekket mellom Bolstad og Evanger har seks punkter der rasfaren regnes som høy, samt to punkter med middels rasfare. Men denne strekningen er ikke med i den delen av ny E16 som er finansiert hittil.
Kan ikke garantere
Tirsdag fikk den nye samferdselsministeren Jon Georg Dale (Frp) sett tilstanden på E16 med egne øyne, da han besøkte området som statsråd for første gang. Han svarer slik på hvorfor den nye veien starter i den minst rasutsatte enden:
– Man må alltid begynne i en ende, og det er alltid noen som mener at vi burde begynt i den andre. Men det viktigste er at vi tenker helhetlig for hele strekningen, sier han.
Han sier at regjeringen valgte K5 fordi de ville se på hele strekningen samlet, ikke som en rekke enkeltprosjekter.
– Vi skal løse flere utfordringer på én gang. Vi ser på prosjektet som en samlet, helhetlig utbygging. Det er et stort, komplisert og ekstremt dyrt prosjekt. At vi begynner her, gjør at vi får løst en del av de rasutsatte punktene.
– Garanterer aldri
– Kan du garantere at den siste delen også kommer?
– Jeg garanterer aldri for hva etterfølgerne mine vil gjøre. Men vi har valgt K5 for å løse denne trafikkorridoren. Så det er den åpenbare planen som ligger til grunn for dette.
Også Stig Tore Anthun, leder av aksjonsgruppen for ny E16, slet med å få en garanti da han traff statsråden i Vaksdal. Anthun ønsket å ta Dale i hånden på at første spadetak blir i 2022, som hittil sagt.
Håndtrykk med forbehold
– Vi var veldig skuffet over at ikke hele veien lå inne i Nasjonal transportplan. Men nå må vi få satt i gang byggingen. Dette er den europaveien med mest tungtrafikk i Norge, og du ser selv hvordan den ser ut. Det er bare en Guds lykke at det ikke har skjedd enda flere alvorlige ulykker, sa Anthun.
Han fikk håndtrykket, men ikke en garanti.
– Vi skal ta spadetaket i 2022, så sant vi er klare da, sa Dale.
Anthun mener det bør være mulig å bygge hele strekningen samtidig.
– Det må bevilges penger slik at veivesenet kan begynne med planlegging også mellom Stanghelle og Voss. Så må det være mulig å jobbe i begge ender samtidig, sier han.
SV vil droppe fergefri E39
SV-leder Audun Lysbakken mener vi må våge å sette fergefri E39 opp mot rassikring av veiene i det nye Vestland fylke.
– Nå må vi få på bordet en ordentlig debatt om det flertallet av politikerne på Vestlandet og regjeringen ikke har villet diskutere; at vi ligger an til å prioritere vanvittige summer på fergefri
Reisetid mellom Arna og Voss på 46 minutter med bil og 24 minutter med tog.
Firefeltsvei fra Arna til Romslo, og deretter ny tofeltsvei med midtrekkverk videre til Voss.
Dobbeltsporet jernbane hele veien.
Kostnader anslått til 33 milliarder kroner i 2015. Av det 14 milliarder ArnaStanghelle.
Første byggetrinn er ArnaTrengereid.
E39, sier Audun Lysbakken. – Det er naivt å tro at vi både kan gjennomføre et gigantomant fergefritt E39 og samtidig få trygge nye bruksveier i det nye Vestland fylke, sier SVlederen.
Han mener det må gjøres et valg, droppe fergefri E39, satse på moderne fergeteknologi og slik frigjøre penger til å investere i trygge rasfrie veier.
– Bare fjordkrysningene på
E39 koster rett under 200 milliarder, mens det vil koste 20 milliarder å rassikre veiene i Vestland, sier Lysbakken.
To tunger
Samferdselsministeren avviser den problemstillingen fullstendig.
– Jeg er grunnleggende uenig med Lysbakken. Han ønsker ikke å bruke nok penger til samferdsel, og dermed må han prioritere vekk E39. Jeg trenger ikke havne der, for vi vil bruke mye mer på samferdsel, sier Dale.
Han mener SV snakker med to tunger når de omtaler tog og vei.
– At noen SV-ere på Østlandet ikke skjønner hvor viktig E39 er, det er en ting. Men at Audun Lysbakken som er herfra roter rundt med dette, begriper jeg ikke. Fergefri E39 skal utløse nytt næringsliv og nye bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er nøyaktig samme argumentasjonen som SV bruker for å forsvare utbygging av Intercity-tog på Østlandet.