Rike nordmenn er blitt de datakriminelles yndlinger
Vi er foran både svensker og dansker. De eneste som er mer utsatt for cyberkriminalitet enn oss, er oljerike saudiarabere.
I 2018 var Norge ett av landene i verden hvor datakriminelle så størst muligheter til å gjennomføre en vellykket svindel.
En kartlegging av over 120 millioner brukere i 45 land viser at Norge er på verdenstoppen i målrettede svindelforsøk ved hjelp av e-post.
Saudiene i tet
Andelen spesiallagde e-poster fra datakriminelle rettet mot nordmenn, er mye høyere enn i de fleste andre land i verden, ifølge en undersøkelse i regi av ett av verdens største sikkerhetsselskaper, Symantec.
Nordmenn utsettes fire ganger oftere for såkalte «phishing»forsøk enn for eksempel svensker. Og nesten seks ganger så ofte som dansker. «Phishing» er en betegnelse på digital snoking etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer.
De eneste som får flere falske e-poster fra cyberkriminelle som later som om de er banken din, er folk i Saudi-Arabia. – Norge må ha stått langt oppe på listen for mange kriminelle grupper i fjor når man ligger så høyt. Jeg tror ikke Norge har ligget så høyt opp på listen tidligere, sier sikkerhetsanalytiker Snorre Fagerland i Symantec.
Hvorfor så mange mot Norge?
Årsrapporten til ett av verdens største sikkerhetsselskaper baserer seg på analyser av 2,4 milliarder e-poster hver eneste dag i 45 ulike land.
Vanligvis varierer angreps- målene for de cyberkriminelle fra år til år.
I 2018 kom lille Norge svært høyt opp, hvor blant annet falske e-poster fra Skatteetaten ble sendt ut.
– Hvorfor nettopp Norge? – Det henger selvfølgelig sammen med at Norge er ett av de rikeste landene i verden. Da blir det også mer penger å tjene for de kriminelle dersom de får tak i norske data, sier Fagerland til Aftenposten.
Betaler godt
På «det svarte markedet» kjøpes og selges stjålne data, for ek- sempel kredittnumre, adresser, telefonnumre og fødselsopplysninger.
Et stjålet norsk kredittnummer med personopplysninger kan være verdt 45 dollar, allerede før de kriminelle faktisk har klart å tappe en eneste krone fra kortet, ifølge nettstedet Armour Defence.
Prisene har økt med opp til 83 prosent de siste tre årene, noe som blant annet kan skyldes at straffene har økt, og det er blitt vanskeligere å få tak i dataene.
– Det er prisene i undergrunnsmarkedet som avgjør, og der er det tilbud og etterspørsel som gjelder. Det er for eksempel mye mer verdt å stjele europeiske kredittkort enn amerikanske, rett og slett fordi de er vanskeligere å få tak i, sier Fagerland.
Kriminelle lærer seg norsk
Bak tallene ligger til dels omfattende arbeid, planlegging og investeringer.
For hackere i Kina, USA, Vietnam eller Russland krever det mye arbeid å få til et vellykket angrep mot for eksempel norske bankkunder.
– De kriminelle er først og fremst opptatt av lønnsomhet. Når de går inn i et land som Norge, krever det investeringer. De må oversette tekster, rekognosere og spesialtilpasse angrepene. Når de først har investert, så vil de bruke det for det det er verdt, sier Fagerland til Aftenposten.
– Skal de ta en bank, må de finne ut hvordan bankens nettsider er lagt opp, tilpasse seg innloggingsskjermen og sørge for at deres sider likner. Det krever tid og ressurser å gjøre det skikkelig.
Måten «phishing»-angrepene er utformet på, viser at de datakriminelle har lært seg å beherske norsk.
– De begynner å bli så flinke at du nesten ikke ser at e-posten eller nettstedet er laget av folk med en helt annen bakgrunn, sier Fagerholt.
– Det holder ikke bare med Google translate, de må få tak i folk som kan gjøre oversetterjobben for dem.
Ikke klikk på lenker
En av de vanligste metodene cyberkriminelle bruker, går ut på å sende en e-post med lenke til offeret.
Flere av de største datainnbruddene i Norge de siste årene har startet med at ansatte har klikket på en ondsinnet lenke.
Dermed blir de lurt til en nettside, hvor de blir hacket eller tappet for sensitiv informasjon.
På Symantecs liste over 45 land kommer Norge på 3. plass over land med høyest andel ondsinnede lenker i e-postene.
12,8 prosent av de ondsinnede e-postene inneholdt slike falske lenker i 2018, ifølge undersøkelsen.
Dette er mer enn dobbelt så mye som for eksempel Danmark.
Nordmenn ligger også svært høyt oppe i verdenstoppen når det gjelder å få e-postsøppel.