Putins plan om sensur av internett bekymrer
Russland vil isolere internettet sitt for å sikre seg mot cyberangrep, men eksperter sår tvil om planens formål. Det minner om kinesiske tilstander, mener de.
I flere tiår har det store internett bundet hele verden sammen. Nå splitter det i stedet verden opp i store imperier.
På den ene siden står USA og kjemper for å bevare status quo på internettet som landet selv har vært fadder for. På den andre siden jobber Kina for å spre sin egen internettmodell, som begrenser brukernes frihet på nettet. Kina jobber dermed for å bli en dominerende aktør på området. Og nå melder også Putin og Russland seg inn i kampen.
Russisk brannmur
Han ønsker seg en russisk brannmur – en internettmur i stil med sin kinesiske kollega Xi Jinpings.
Blir lovforslaget som nå skal behandles av russiske lovgivere stemt igjennom etter april, skal alle former for innenriks internettrafikk fremover foregå på landets eget nettverk.
Samtidig skal all trafikk som forlater Russland først gjennom statens sensurbyrå Roskomnadzors finmaskede nett. Alt inngår i et forsøk på å beskytte Russland mot utenlandske cybertrusler, sier den russiske regjeringen.
Putins plan bekymrer imidlertid eksperter og menneskerettighetsorganisasjoner. Det vil faktisk være «forferdelig» hvis Russland får en internettmur, mener russiske Filipp Kulin, som er ekspert på internett. Og regjeringens påstand om at den bare forsøker å bygge opp et vern mot cyberangrep? Den kjøper han ikke.
«Massivt maktmisbruk»
For i Kulins øyne er det tydelig at den russiske regjeringen tar sine spede skritt i retning mot å begrense det russiske folks adgang til såkalt skadelig innhold på nettet. Faktisk går han så langt som å kalle det et massivt maktmisbruk.
– Jeg skulle ønske jeg trodde på at dette gjaldt et forsvar mot cyberangrep. Men jeg kan se hvordan dragene samler seg om festmåltidet. Sensurbyrået (Roskomnadzor, red.) er svært aktivt i sin promotering av loven. Og jeg tror ikke på gode intensjoner. Jeg tror bare at de alle vil leke en lek som heter «la meg styre», skriver Kulin i et mailintervju med Politiken.
En lek som kommer til å få skadelige følger, mener han.
– Et angrep på rettighetene
Spør man Sarkis Darbinjan, som er advokat i Roskomsvoboda, en ideell organisasjon som jobbet for å beskytte russiske nett-
brukeres digitale rettigheter, handler det da heller ikke om å beskytte Russland mot utenlandske trusler.
– De foreslåtte inngrepene har ingenting å gjøre med cybersikkerhet og henger ikke sammen med den virkelige verden. De som står bak lovforslaget har prøvd å vise at det er en reell risiko for at noen i utlandet vil angripe det russiske internettet. Men det er ikke tilfellet, sier han.
I hans ord er det et «forferdelig lovforslag» og «det er ingen tvil om at det får betydning for menneskerettighetene».
– Dette er et angrep på folks rett til informasjon og ytringsfrihet. Allerede nå, hvor vi ikke har denne loven, har vi mange problemer med digital frihet, sier Darbinjan.
Friheten innskrenket
I fjor ble det klart og tydelig fastslått i en rapport av Agora, en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Funnene deres viste at russernes frihet på nettet i løpet av et år har blitt såpass innskrenket at de i dag er fem ganger så begrenset i sin nettbruk som de tidligere har vært.
Og blir loven implementert, blir det bare verre, sier Darbinjan.
– Mange russiske internettbrukere vil miste sin forbindelse og muligheten til å bruke forskjellige tjenester, uten å bruke VPN-forbindelser eller proxyer (et serverprogram som opptrer som en stedfortreder på nettet, red.).
Når Russland demmer opp for muligheten for et isolert internett, er det en del av en større tendens, som for alvor skjøt fart i 2010. Den gang begynte flere land å se nærmere på mulighetene for å utvikle et suverent internett – blant annet Iran med sitt Halal Internett.
Samtidig faller det inn i et bilde hvor data og internett har blitt militarisert: Russland og Kina danner egne internett, Vesten bryter med fremadstormende kinesiske IT-giganter.
«Full kontroll»
Internett er imidlertid ikke laget for å bli holdt innenfor geografiske grenser. Det forteller Tim Maurer, som er en del av tankesmien Carnegie Endowment i Moskva og ekspert på cybersikkerhet og menneskerettigheter i den digitale tidsalder.
Ifølge ham er det i stedet innrettet til å sende data raskest mulig. Avhengig av hvert enkelt land og nettverk innebærer det også at data skal sendes gjennom utenlandske datasentre. Og det er her problemene oppstår:
– Hvis du først begynner å etablere et isolert nettverk og dermed tvinger data til kun å bli sendt innenfor geografiske grenser, gjør man det lettere for en regjering å ta full kontroll. All infrastruktur og data er på deres territorium og de skal ikke ta stilling til andre utenlandske myndigheter, sier han.
Han ser muligheten for full kontroll som «en drivkraft for den russiske regjering».
Utilsiktede konsekvenser
Selv hvis Russland rent faktisk har gode intensjoner om å beskytte landet mot angrep fra utenlandske internettkrigere, kan det ha utilsiktede konsekvenser og motsatt effekt hvis nettverket isoleres, mener Maurer.
– Et mer isolert nettverk vil rent faktisk øke andre aktørers incitamenter til å ha Russland som mål, fordi de da må bekymre seg mindre om et potensielt tilbakeslag, som ville forekomme hvis det russiske nettverket var mer forbundet med andre nettverk.
At Russland bruker et vern mot cyberangrep som argument for den russiske brannmuren, kan ifølge Maurer også skyldes at vi i Vesten har en annen definisjon av cyberangrep enn den de har i Russland og Kina.
– I Vesten bruker regjeringer uttrykket om angrepet mot kritisk infrastruktur. Moskva og Beijing har derimot ofte brukt betegnelsen «informasjonssikkerhet» istedenfor, fordi de ser informasjon som en potensiell trussel i seg selv. Derfor blir kontroll av informasjon nødvendig fra et nasjonalt perspektiv, sier han.
– Dårlig kinesisk kopi
– Russland er inspirert av Kina. Jeg tror at Kina-metoden klinger godt i den russiske regjeringens ører. Det er tydelig at den russiske regjeringen på den måten kan få kontroll.
Maurer synes på sin side man burde helle kaldt vann i blodet. For like mange konsekvenser et isolert nettverk potensielt kan få, like mange ressurser krever det å opprette og opprettholde det.
– La oss nå se om Russland er i stand til det, sier Maurer.
– Det er ikke engang en engangsinvestering, men noe som krever konstant oppdatering, tilføyer han.
Sarkis Darbinjan ser heller ikke for seg at Russland er i stand til å etterlikne kinesernes omfattende internettmur. Hvis loven blir en realitet, blir den russiske brannmuren formentlig en kopi av den kinesiske. Og ikke en god en.
– Det kommer til å være mange hull, som vil forhindre russiske myndigheter å utføre planene de har om å kontrollere informasjon, samt IT-firmaer og tjenester som ikke hører hjemme i Russland, sier Darbinjan.