Leaving Michael Jackson
JEG HUSKER FØRSTE
gang jeg hørte på Michael Jackson. Året var 2009. Vi hadde akkurat lært om ham på skolen, og vi fremførte sangene hans på skoleavslutninger. Vi visste ingenting om at han hadde misbrukt flere barn.
JEG SKULLE BARE
ønske at jeg hadde kjent til sannheten før jeg så dokumentaren «Leaving Neverland». Jeg synes det er sjokkerende og vemodig. At det som startet som et rykte faktisk er sant. En av verdens mest kjente popidol har hatt seksuell omgang med flere titalls barn. En etter en. I flere år.
Det er ekkelt, trist, pro-
voserende, grusomt, skandaløst. Ofre som sitter igjen med skammen er skadet for livet. Det verste er at de bebreider seg selv. Det gjør så vondt i hjerterøttene, det brenner innvendig.
ALLE SKAL FÅ ha sin egen mening om Michael Jackson, jeg
dømmer ingen, men selv har jeg mistet respekten for ham. Jeg synes det som er kommet frem er ødeleggende for å nyte musikken hans.
Å VÆRE KLAR over at ting er ikke alltid som de ser ut til. Overgrep mot barn burde blitt tatt opp som tema alle- rede i barnehagen, for mange barn sliter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Barn er godtroende, de forstår ofte ikke hva som skjer og de holder på grusomme hemmeligheter. For de som er i tvil om hvordan det kan skje, bør de se dokumentaren.