Brann-spillerens sterke comeback
Amer Ordagic våknet først da han fikk beskjed om å forlate Brann.
HUSKER DU NÅR en ny elev begynte i klassen din etter sommerferien?
Omtrent slik er det hver gang Brann signerer en spiller. Amer Ordagic fikk sin ilddåp under treningsleiren på Gran Canaria i januar i fjor. Da var han den nye gutten i klassen. Selvsagt er det sånn at det tar tid å venne seg til en ny type fotball, nye lagkamerater, et nytt miljø. Men de første treningene handler naturligvis om å gi et førsteinntrykk. Hva står nykommeren for? Hva kan han?
I min tid som Brann-journalist er det to førsteinntrykk som har fått evig liv: Seyi Olofinjanas fenomenale økter i Vestlandshallen i 2003. Og Vasili Pavlovs sjokkerende svake inntreden i april 2013.
ORDAGIC SKUFFET. HAN var for sein. Han mistet ballen. Han ble vippet over ende av juniorer. Han hang ikke med. Og etter bare noen dager ble det hvisket på Gran Canaria, ikke minst blant Ordagics nye lagkamerater:
Hva i all verden var dette?
Lars Arne Nilsen var åpenbart heller ikke overbevist. For til første seriekamp var nykommeren ikke engang i troppen. Ordagic måtte siden se ytterligere én av de fire første seriekampene fra tribunen. Det første innhoppet kom i Branns femte seriekamp for sesongen.
Det ble ikke bedre. Skader og til dels svakt spill de gangene han fikk sjansen, gjorde at Amer Ordagic ble stående med fem starter. Kun i kampen mot Start, presterte han mer enn akseptabelt.
DA RUNE SOLTVEDT, Lars Arne Nilsen, Robert Hauge og Per-Ove Ludvigsen planla 2019-sesongen, falt øksen.
Amer Ordagic var til overs. Agenten hans, Sanel Pajic, ble informert om at Brann ikke ville stille seg i veien for en overgang dersom han klarte å finne en ny klubb til sin klient. Brann hadde allerede oppgradert troppen med signaturen til Kristoffer Løkberg.
Seinere kom også Petter Strand til Brann. Da Brann returnerte til Gran Canaria ett år etter Amer Ordagics første, famlende treninger som Brann-mann, var bosnieren fortsatt en del av troppen. Men han var omtrent så langt bak i køen som det var mulig å komme.
Som sjettevalg på den sentrale midtbanen.
MEN NÅR MAN betraktet Branns treninger, var det enkelt å se at noe hadde skjedd med Ordagic. 2019-utgaven var kvikkere. Sterkere. Løp mer. Han mistet sjelden ballen. Ordagic var en av dem som åpenbart hadde gjort et stykke arbeid i juleferien.
Inntrykket ble forsterket da han fikk spille andreomgangen av Branns treningskamp mot Start. Det var Ordagic som grep fatt i kampen. Spilte seg frem til to fete sjanser. Til slutt utliknet han. Etterpå formidlet han til mediene at han ikke hadde kunnet skifte klubb ennå ettersom han ikke hadde vært 100 prosent frisk.
Amer Ordagic befant seg nå med ryggen mot veggen. Han hadde prestert svakt året i forveien. Han hadde også vært skadet. Ett helt år uten å ha bevist noe – det er lang tid i fotball.
NYERE BRANN-HISTORIE ER ikke full av eksempler på spillere som har vært i en slik situasjon og kommet styrket ut av den. Det nærmeste man kommer, er kanskje Robbie Winters. Skotten kom til Brann i 2002. Trenerne Teitur Thordarson og Tor Thodesen var sjokkerte. Winters skulle redde Brann fra nedrykk, men var ute av form. Trenerne tordnet. Winters klarte knapt å bidra.
Ikke før året etter.
Og i årene som fulgte.
For, som vi vet: Tilfeldigheter har en konstant plass i fotballen. Winters fikk en god vinter med trening og den tiden han behøvde. For Amer Ordagics del, var det et sammentreff av det som for Brann var meget ulykkelige omstendigheter, som førte ham til Branns førsteellever og gryende Lasarus-status i Bergen:
Fredrik Haugen ble lyskeskadet og måtte ut i 1. omgang borte mot Tromsø.
Kristoffer Barmen slo opp igjen nakkeskaden sin og måtte ut i pausen i samme kamp.
DA KOM SJETTEVALGET Ordagic inn. Han leverte en god omgang, men fikk likevel ikke spille i neste kamp mot Ranheim. Det gjorde derimot Kristoffer Løkberg. Først etter at trønderen presterte svakt mot gamle lagkamerater, var det duket for Ordagic fra start mot Stabæk.
Siden har Brann vunnet sine fotballkamper. Med Ordagic som en slags ekstra sittende midtbanemann ved siden av Ruben Yttergård Jenssen. Og, for det det er verdt: Statistikkleverandøren Instat Scout, som Brann selv kjøper tjenester fra, mener Ordagic – ut fra objektive data – har vært Branns beste spiller i de tre kampene han har spilt.
Amer Ordagic skuffet. Han var for sein. Han mistet ballen. Han ble vippet over ende av juniorer. Han hang ikke med.