Politiet har bestemt at 17-åringen skal få hjelp til å dempe raseriet. Men gutten får ikke delta i voldsprogram.
Politiet og rettsvesen bestemmer at voldelige mindreårige skal få hjelp til å håndtere raseriet sitt. Likevel får de ikke delta i voldsprogram før de har fylt 18 år.
Skreddersydd straff
Leder for Konfliktrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane, Bjørg Sletten, har varslet om dette i årevis - uten at noe har skjedd.
Tidligere i år slo en 17-åring ned en mann på en bensinstasjon på Voss.
Gutten fortsatte å slå med knyttneven mot hodet etter at offeret lå nede.
Skreddersydd straff
Han er en av 50 ungdommer i Hordaland som har fått en skreddersydd straffereaksjon etter å ha blitt tatt for vold og trusler om vold.
Likevel har ikke noen av de 50 ungdommene fått tilbud om å delta i et behandlingsprogram for voldelig atferd – selv om straffen skal være tilpasset lovbruddet, viser BTs undersøkelser.
– Vi ser så mange sinte unge gutter og jenter som trenger hjelp til å håndtere raseriet sitt, men vi har lite å hjelpe dem med. Det er et stort problem, sier Bjørg Sletten, som er leder for Konfliktrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane.
– Har gitt beskjed i årevis
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er blant regjeringens viktigste satsinger for å holde mindreårige unna fengsel og få dem bort fra kriminalitet.
De siste fem årene har 101 ungdommer gjennomført slike straffer hos Konfliktrådet i Hordaland. Det meste er ungdomsoppfølging, som er den mildeste reaksjonsformen.
Konfliktrådet skal sørge for at ungdommene får skreddersydd hjelp.
De har gode tiltak for unge overgripere eller rusmisbrukere. Men selv om halvparten av sakene handler om vold, får ikke disse ungdommene tilbud om å delta i voldsprogrammer. – Hvorfor er det slik?
– Det lurer vi også på. Vi ønsker sterkt å gi ungdommer et skikkelig voldsprogram eller sinnemestringsprogram. Vi har etterlyst dette i årevis, uten at noe har skjedd, sier Sletten.
– Hvorfor er det så viktig for dere å ha dette i verktøykassen?
– Fordi slike behandlings
Når de blir 18 år kan de få delta i voldsprogram, men de får ikke den hjelpen når de er 15. Det er helt utrolig og uholdbart. Bjørg Sletten, leder for Konfliktrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er oppsiktsvekkende at det er innført en ny straffereaksjon for å få bukt med en voldsbølge, uten at ungdommene får hjelp med voldsproblemene.
Alexander Gonzalo Sele, politijurist
program går i dybden og demper aggresjonsnivået. Vi vet om mange som hadde hatt godt av dette, sier Sletten.
Slo mann helseløs
De siste årene har mindreårige stått bak flere grove voldsepisoder i Bergen:
To gutter på 16 og 17 år slo og sparket personer som lå nede på Torgallmenningen mens de filmet med mobiltelefonen og lo.
En 17-åring ble dømt for å ha slått en mann helseløs mens han sto i kø og ventet på en pizza. Offeret ble hardt skadet.
En 17-åring ble tatt for å ha gått løs på fem personer på byen. Når ungdommer knuser ruter, stjeler eller sloss på byen, havner saken på bordet hos politijurist Alexander Gonzalo Sele. Han er en av de ansvarlige for ungdomssaker hos politiet.
– Det er oppsiktsvekkende at det er innført en ny straffereaksjon for å få bukt med en voldsbølge, uten at ungdommene får hjelp med voldsproblemene, sier Sele.
Han sier følgende om mangelen på system rundt behandling av voldelige ungdommer:
– Frustrerende og et stort paradoks, siden ungdomsstraff egentlig skal holde dem unna fengsel.
Kriminell runddans
Sele kommer med et ferskt eksempel: En tenåringsgutt var voldelig mot en person på Bybanen. Retten dømte gutten til ungdomsstraff, som loven anbefaler i slike saker.
Der fikk han ikke hjelp til å håndtere sinnet og raseriet sitt, ifølge Sele.
Kort tid etter slo han ned flere folk på byen. Gutten ble plassert i fengsel. Først da fikk han tilbud om sinnemestringskurs.
Nå håper politijuristen at voldelige ungdommer kan få hjelpen de trenger også utenfor murene – slik regjeringen har lovet.
– Hvis politiet skal forsette å anbefale ungdomsstraff, må den virke etter hensikten. Vi vil ikke ha flere mindreårige i en runddans mellom ungdomsstraff og fengsel, slik vi har sett i flere år, sier Sele.
Går på håndballtrening
Noen av de voldelige ungdommene får behandling i psykiatrien, men terskelen for å komme inn der er høy.
Ungdommene må også møte voldsofferet personlig, dersom offeret ønsker dette.
Noen deltar på gatemegling i regi av Røde Kors. I tillegg skal alle ha et dagtilbud som skole, arbeid eller idrett.
– Vi skal sette inn tiltak for det som faktisk er problemet. Det sier seg selv: når noen er tatt for vold, er det ingen vits i å ta fra dem kniven og sende dem på håndballtrening, sier Bjørg Sletten hos Konfliktrådet.
Hun reagerer spesielt på at behandlingstilbudet er langt bedre for voksne voldsutøvere.
Behandler kun voksne
– Når de blir 18 år kan de få delta i slike voldsprogram, men de får ikke den hjelpen når de er 15. Det er helt utrolig og uholdbart, sier Sletten.
Konfliktrådet skal sy sammen et opplegg for ungdommene ut fra tilbudet som finnes i helsevesenet, Bergen kommune og hos frivillige organisasjoner.
BT har kontaktet en rekke aktører for å finne ut hvorfor ikke Konfliktrådet i Hordaland kan tilby slike voldsprogrammer.
Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV), et anerkjent behandlingsprogram, behandler ikke mindreårige i Bergen.
ATV i Bergen sier det ikke er en del av deres mandat, men at de ønsker å tilby dette i fremtiden.
Kommunen mangler tilbud
Brøset-modellen, et annet landsomfattende og anerkjent sinnemestringsprogram, utdanner jevnlig terapeuter på Vestlandet, blant dem ansatte i Bergen kommune.
Men Bergen kommune har ikke et spesialisert hjelpetilbud til unge voldsutøvere, opplyser byrådsavdeling for helse og omsorg.
Skoler, helsetjenester og en rekke andre tjenester jobber imidlertid med utagerende atferd hos unge, ifølge byrådsavdelingen.
De viser til en ny plan mot vold i nære relasjoner som bytrådet la frem denne uken.
Ett av tiltakene er at Barneog familiehjelpen skal utvikle tilbudet til unge. De skal også utvide samarbeidet med Barnehuset og Alternativ til Vold.