Han vil gå i tog mot at DNS og BFO overføres til Vestland fylke
– Jeg trengte ikke opplæring for å bli glad i klassisk musikk, ballett eller hva det skulle være. Det ligger i min naturlige interesse, sier Trym Aafløy.
Kvinnen i resepsjonen i Grieghallen ber oss om å gå stille i gangene da hun låser oss inn. Inne i hovedsalen foregår det nemlig plateinnspilling med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO).
Men da Trym Aafløy begynner å snakke om den aserbajdsjanske cellisten Mstislav Rostropovitsj, blir han så ivrig at han hever stemmen likevel.
– Hvis du vet litt om klassisk musikk, så vet du at han var en av de store fra slutten av 1900tallet. Da jeg var et år i USA, spilte jeg i et halvprofesjonelt orkester utenfor Washington. Og ved en anledning var Rostropovitsj med som solist da vi fremførte Haydns cellokonsert. Det var en fantastisk opplevelse, sier Trym Aafløy, leder for Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) i Bergen.
– Utenom jobb og skole, har livet mitt handlet veldig mye om kultur, fortsetter Aafløy.
BT har i en serie artikler truffet noen av byens topp-politikere for å snakke om kultur. Sistemann ut er Trym Aafløy.
I nye Sentralbadet bør BIT og Carte Blanche ha førsterett, og så må man slippe til andre kulturuttrykk når lokalene er ledige.
Trym Aafløy, leder for FNB i Bergen
Spilte på Grieghallen-åpning For bare noen måneder siden var det knapt noen utenfor Bergen som visste hvem Aafløy var. Nå er han nesten over natten blitt rikskjendis, og han er ikke kommet dit ved å gå stille i gangene.
Da BT spurte om et intervju
om kultur og kulturpolitikk, var ikke Aafløy i tvil om hvor han ville gjøre det: I Grieghallen.
Trym Aafløy kommer fra en musikalsk familie. Faren Helge Aafløy var komponist, og begge brødrene har drevet med musikk. Broren Knut Aafløy har vært en kjent skikkelse i bergensrocken, spesielt på 80- og 90-tallet.
– Her i Grieghallen har jeg spilt sikkert hundre ganger.
– Hva er ditt instrument? – Kontrabass. Jeg spilte på den første Festspill-åpningen som var i Grieghallen, tilbake i 1978. Jeg var da med i Bønes Skoleorkester, og vi fikk spille sammen med Bergen Filharmoniske Orkester på åpningen, sier Aafløy.
– Seinere har jeg blant annet vært med på flere operaoppsetninger, blant annet «Orfeo ed Euridice», fortsetter han.
– Hove er litt frekk og tidig Da Høyres Harald Victor Hove ble intervjuet om kultur og kulturpolitikk, sa han følgende om hvordan han trodde det kunne bli å eventuelt utarbeide kulturpolitikk sammen med Fremskrittspartiet:
– Frykten for Fremskrittspartiets kulturpolitikk har tidligere vist seg ubegrunnet. Vi har fått til god kulturpolitikk sammen med dem tidligere. Det er litt vanskeligere å si hva FNB står for på kulturfeltet, sa Hove.
Aafløy mener denne uttalelsen er typisk for hvordan de andre partiene omtaler FNB.
– De prøver å fremstille oss som et ensaksparti, at når vi ikke får snakke om bompenger, så har vi ingenting å komme med. Jeg vil ikke kalle uttalelsen fra Hove arrogant, men han er litt frekk og tidig der, sier Aafløy.
– Hvilke kultursaker brenner du for?
– Vi kan jo begynne med dette forslaget om at nasjonale kulturinstitusjoner som ligger i Bergen, institusjoner som Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), skal overføres fra Kulturdepartementet til nye Vestland fylke – at de liksom ikke skal være av nasjonal interesse lenger. Det er et helt forrykt forslag som vi må kjempe imot.
– Protest utenfor Stortinget
– Dette er vel et forslag det er vanskelig å gjøre så mye med fra bystyret i Bergen?
– Vi kan skrike ut, vi kan gå i tog utenfor Stortinget om så. Vi som bor i Bergen – landets ledende kulturby – kan ikke se på at nasjonale institusjoner her forringes på den måten, sier han.
Andre kultursaker FNB er opptatt av:
De vil etablere kulturhus i Fyllingsdalen.
De vil organisere samarbeid mellom sykehjem og kulturskolene.
Sentralbadet scenekunstsenter må revidere byggekostnader og kommunen må ikke bli ansvarlig for fremtidig driftskostnader.
Aafløy er skeptisk til at Sentralbadet kun skal bli for BIT Teatergarasjen og Carte Blanche.
– Jeg er skeptisk til å bruke mange hundre millioner på to institusjoner med så begrensende publikumstall, sier Aafløy.
– Er ikke det litt av formålet med kulturpolitikk, å sikre et mangfold av uttrykk, også kulturuttrykk som ikke ville klart seg hvis de skulle vært rent kommersielt finansiert? BFO er i all hovedsak offentlig finansiert, for eksempel.
– Jo, men jeg mener Sentralbadet bør drives som Grieghallen. Grieghallen drives privat med en egen administrasjon, og så har de leietakere som BFO. I nye Sentralbadet bør BIT og Carte Blanche ha førsterett, og så må man slippe til andre kulturuttrykk når lokalene er ledige, mener Aafløy.
– Stjal som en ravn
Aafløy synes han har fått med seg altfor lite kultur de siste årene.
– Nå går det i politikk døgnet rundt, og før det prøvde jeg å få bedrifter til å gå rundt, blant annet cafeen Molière på Engen.
– Molière, ja, hvorfor kalte du stedet ditt opp etter en fransk komedieforfatter fra 1600-tallet?
– Ibsen, Wessel og Holberg var tatt. Da sto det mellom Molière og Shakespeare, men Shakespeare hørtes mest ut som en pub. Men det føltes jo riktig: Holberg stjal jo som en ravn fra Mòliere – jeg kunne ikke kalle stedet noe annet. Jeg har jo selv vært med i Holberg-stykket «Jeppe på Bierget» på DNS, sier han.