Det er for sent å snu. Venstre må få en ny partileder
Når så mange partilag ønsker seg en annen, er Trine Skei Grandes tid som partileder i Venstre snart over.
Eer over for Venstre. Nå kan partiet se frem til seks måneder med lederstrid. Det kunne vært bedre. Landsmøtet som skal velge ny partiledelse, finner først sted i slutten av april neste år. Det er så lenge til at det er ytterst riksikablelt å spå noe om utfallet.
Alt tyder likevel på at dette er begynnelsen på Trine Skei Grandes tid som partileder.
SELV OM GRANDE har gitt uttrykk for at hun vil fortsette, er det nå for mange partilag som har foreslått alternative lederkandidater. Unge Venstre, Viken, Hordaland, Bergen, Troms og Finnmark, Sogn og Fjordane, Venstrekvinnene. Et mer eller mindre samlet parti vil neppe gi henne tillit inn i neste valgkamp.
Både hun og nestlederne har sittet lenge. I og for seg er det udramatisk at en del mener det er på tide med fornyelse.
Når det er sagt, burde ikke behovet for en ny leder være så akutt. Det hadde i teorien gått an å skifte ut en nestleder eller to til våren, for så å skifte ut lederen senere.
Det er lett å glemme at Grande har sikret partiet flere gode valg. Til Venstre å være, altså. Kommunevalget i år gikk dårlig, men to stortingsvalg over sperregrensen er bedre enn en gjennomsnittlig Venstre-leder.
VENSTRES SÅKALTE KRISE er altså noe helt annet enn den Jonas Gahr Støre må håndtere i Ap.
Grandes store styrke er at hun, i alle fall frem til nå, har klart å balansere fløyene i partiet. Det innebærer derfor en viss risiko å bytte henne ut. En utskifting uten at det har utkrystallisert seg hvem som skal ta over, kan virke splittende.
Så hvorfor hastverket med å bytte henne ut?
Det viktigste argumentet for å skifte ut ledelsen til våren, er at partiet trenger ny kraft inn i stortingsvalgkampen. At Grande ikke ser ut til å være velgernes favoritt, er noe som ofte blir trukket frem, litt i det stille. Det er kanskje et urettferdig argument, men Venstre trenger sårt en partileder som sanker stemmer.
Skal partiet først ha ny leder, vil det være en stor fordel at den personen er på plass i god tid før valgkampen begynner. På landsmøtet i april er det fortsatt et og et halvt år igjen til valget.
SELV OM GRANDE helt sikkert kunne ledet partiet gjennom nok et stortingsvalg, er det uhyre vanskelig å rulle tilbake den snøballen som nå har blitt skubbet ut. Partiet er i full gang med å forberede seg på en ny sjef.
De mest aktuelle kandidatene til å ta over er for øyeblikket Abid Raja og Sveinung Rotevatn. Guri Melby går igjen som nestlederfavoritt, og kan kanskje bli aktuell som lederkandidat frem mot landsmøtet.
Raja har i praksis drevet valgkamp for seg selv i et år, med svært synlig og selfie-vennlig reisevirksomhet rundt om i landet. Det arbeidet har vært med på å fremskynde det som antakelig blir Grandes avgang.
HAN HAR VÆRT lyttende og forståelsesfull når distriktslagene har ytret sin bekymring. Som politiker har han åpenbart noen egenskaper som Venstre trenger. At en person som har bodd hele sitt liv i Oslo-området plutselig fremstår som distriktsalibiet, er både underlig og imponerende.
Vestlendingen Sveinung Rotevatn har blitt lansert som partileder av flere partilag og får stadig mer støtte. Tidligere har han blitt avskrevet som for liberal, for lite distrikt, for bosatt i Oslo, for positiv til aktiv dødshjelp, for ideologisk, for arrogant og for lite på tur i hjemfylket.
Alt i alt er det lett å finne motforestillinger mot Rotevatn som Venstre-leder. Det gjelder også i Vestland fylke, hvor den kommende nominasjonsstriden om stortingsplass i 2021 allerede skaper en del kompliserte konfliktlinjer.
Men sakte, men sikkert fremstår han som en mer sannsynlig neste partileder enn mange hadde trodd for litt siden.
Grandes store styrke er at hun, i alle fall frem til nå, har klart å balansere fløyene i partiet. Det innebærer derfor en viss risiko å bytte henne ut.
NOE AV DET som blir spennende fremover, er hvordan den sittende ledelsen – inkludert Grande – vil bruke makten sin for å påvirke hvem som følger etter dem. Alle har stilt seg selv til disposisjon. Tidspunktet for når de eventuelt melder at de likevel ikke vil fortsette, kan påvirke kampen.
Selv om Grande etter hvert ikke har stor nok støtte til å bli sittende, kan hun ha stor innflytelse på hvordan lederstriden arter seg de neste månedene.