Stopp kranglingen, lag heller noen mål

Personfeiden mellom Branns angripere må ta slutt. Med én gang.

BASKETAK PÅ BRANNS treninger er nok ikke så vanlig som enkelte vil ha det til. I løpet av mine 20 år som Brann-journalist har jeg overvært kanskje et sted mellom 500 og 1000 treninger. Fire ganger har det smelt.

Altså er det slik at det er verken dagligdags eller uhyre dramatisk.

MEN KONFLIKTEN MELLOM Daouda Bamba og Veton Berisha stikker dessverre dypere enn de mer trivielle knuffe-seansene midt i treningens hete. De to angriperne har dårlig kjemi, hvilket er velkjent for alle på Brann Stadion. De har en egen evne til å irritere hverandre og de samarbeider alt annet enn godt, enten det er i kamp eller på trening.

Det kom tydelig til uttrykk i Berishas intervju med Eurosport etter 1–1-kampen i Sarpsborg søndag. Egentlig fikk Berisha et uhyre enkelt spørsmål fra sportskanalen. For spørsmålet lød slik:

«Daouda Bamba, han er kanskje en mann man ønsker velkommen tilbake?»

Berisha hadde alle muligheter til å dukke, parere eller levere svada. Men valgte å svare:

«Det vet jeg ikke. Det må du ta med treneren.»

«Du vet ikke? Du ønsker han vel velkommen tilbake?»

«Ja. Hvis han klarer å oppføre seg. Det har vært litt her og der, så vi får se.»

Og litt senere i intervjuet:

«Dere trenger en målscorer, kanskje?» «Ja ... vi har en målscorer her. Må bare få litt sjanser.»

Berisha fikk i realiteten en spade fra Eurosport. Han kunne begravd stridsøksen der og da, men valgte å la være. Det var verken spesielt smart eller raust fra Berishas side.

DET SKUMLE MED feiden Branns angripere imellom, er at hver av dem har støttespillere i spillerstallen. Det er flere som mener Brann overreagerer i sine reaksjoner mot Bamba og synes Berisha skulle la være å tirre sin lagkamerat – og andre som står på Berishas side og mener Bamba er en umulius som til stadighet tråkker over klubbens interne regelverk.

Sannheten ligger kanskje et sted midt imellom, og det burde være fullt mulig for de to – og deres arbeidsgiver – å komme til enighet om å samarbeide. For alle Branns spillere behøver ikke like hverandre, men de er nødt til å kunne jobbe sammen mot et felles mål:

Motstanderens mål.

AT BRANN FORSØKER å dysse ned saken og kommuniserer at saken er en bagatell og til alt overmål også at de to er «gode kompiser», er til en viss grad forståelig. 15 millioner kroner har klubben brukt på de to spissene. De tjener fett og klubben må gjøre det som står i deres makt for å få dem til å fungere. Det enkleste er da å skylde på mediene for at saken blir hausset opp og å fortsette med å late som ingenting.

Det må de gjerne, bare de a) internt erkjenner at problemet eksisterer, og b) gjør det de kan for å løse det. For i flere år har den såkalte «garderoben» fungert aldeles utmerket i Brann. Det har vært internjustis og fellesskap og kampånd.

Slik er det ganske enkelt ikke lenger, hvilket ikke er en overraskelse med tanke på at det først er i år at denne spillergruppen må håndtere bratt motgang. I tillegg er viktige karer som Vito Wormgoor og Azar Karadas på vei ut. Det er dessverre gode kår for fremvekst av usunne holdninger og personkonflikter.

ANSVARET FOR DENNE konflikten legger jeg på begge spillerne. Det burde være åpenbart at det ikke bare er klubben som taper på denne situasjonen. Daouda Bamba og Veton Berisha skulle skyte Brann til medaljer. I stedet skyter de seg selv i føttene.

De har jo ikke prestert. Det burde være i deres egen interesse å gjøre det. Da må de to sette seg ned, snakke sammen, gjerne være enige om å være uenige. Og begynne med det som er jobben deres:

Å score mål.

Alle Branns spillere behøver ikke like hverandre, men de er nødt til å kunne jobbe sammen mot et felles mål: Motstanderens mål.