23/5-regelen ga meg en vei inn i samfunnet
Jeg vil hylle det norske utdanningssystemet.
JEG VOKSTE OPP i en lavinntektsfamilie, og foreldrene mine ble skilt da jeg var liten. Få i min familie har høyere utdanning og flere står utenfor arbeidslivet. Oppveksten var kronglete, og jeg hadde store problemer med å passe inn i grunnskolen og på videregående. Også sosialt har jeg gjennom oppveksten stått på utsiden. Summen av dette ville i mange land, gitt en større sannsynlighet for et tungt liv i de voksnes rekker.
Derfor vil jeg hylle det norske utdanningssystemet. Det er bærebjelken i det norske velferdssystemet.
JEG BRUKTE FIRE ÅR på studieforberedende utdanningsprogram på videregående, uten å oppnå vitnemål. Jeg behersket verken det faglige eller det sosiale den gang. Etter videregående tok jeg førstegangstjeneste.
Deretter ble jeg raskt tatt igjen av rammene i samfunnet. De fleste jobber krever faglig kompetanse og papirer som indikerer utdannelse eller ferdigheter. Dermed endte jeg opp i en situasjon hvor jeg stadig jaktet kortsiktige løsninger og jobber med høyt gjennomtrekk.
ET LIV MED LAVT betalte og kortsiktige engasjementer kan føre til desperasjon etter endring og høy motivasjon for tiltak. Men hvordan oppnår man endring i et samfunn der kompetanse på papiret er avgjørende for hvilke muligheter man har? Gjennom mitt nettverk ble jeg oppmerksom på den særnorske 23/5-regelen. Den ble en helt avgjørende inngangsport for å gjenoppta utdanning.
PÅ GRUNN AV regelen fikk jeg opptak til Universitetet i Bergen i 2016. Jeg var klar for studielivet, men samtidig følte jeg et indre press for å forsvare min studieplass. Jeg hadde tross alt ikke fått opptak på bakgrunn av mine karakterer.
Dette, sammen med ønsket om kompetanse, var en sterk motivasjon for å fullføre bachelorgraden i Europastudier på normert tid. Gradsbeviset fikk jeg i sommer.
JEG ØNSKET Å utdanne meg for å få en inngangsport til arbeidslivet, men også for å få å komme meg på innsiden av samfunnet. Studielivet i seg selv gir en konkret inngang til sosiale miljøer, der alle har noe til felles i form av studier. I tillegg får man fantastiske muligheter som utveksling. Jeg tok siste året av graden min i Storbritannia, noe som ga meg et nettverk også utenfor Norge, og en bredere kulturell forståelse for mennesker fra ulike land.
Jeg likte meg i utlandet, og endte derfor opp i Danmark, hvor jeg nå tar en master i internasjonale relasjoner. Jeg er her på grunn av 23/5 regelen. Den ga meg en vei inn i samfunnet.
I ET LIBERALT demokrati mener jeg det er avgjørende å se på de positive virkningene av goder i et langt perspektiv, og ikke de kortsiktige kostnadene. 23/5-regelen er et godt eksempel på nettopp dette.