Fremdeles mye å lære av tragedien
De som trodde at kysten ble vesentlig tryggere etter Sleipner-forliset for 20 år siden, har grunn til å være skuffet.
SLEIPNER»-ULYKKEN FREDAG DEN 26. november 1999 har satt dype spor i nyere norsk sjøfartshistorie. 16 mennesker mistet livet og 69 ble reddet, under dramatiske omstendigheter. Årsaken var en menneskelig svikt, men undersøkelsene i ettertid avdekket grove systemfeil, blant annet ved utstyrsgodkjenning og sikkerhetsrutiner.
Tragedien førte til omfattende forbedringer i regelverket. Men kunnskapen fra «Sleipner»-katastrofen har åpenbart ikke satt seg godt nok. KNM «Helge Ingstad»-ulykken i november 2018 var et varsel om at mange har mye å lære.
DET UTENKELIGE SKJEDDE da den nye og moderne hurtigbåten navigerte rett på det synlige og godt kjente skjæret Bloksa på det åpne sjøområdet Sletta.
MS «Sleipner» var på vei fra Haugesund til Bergen i grovt novembervær da ulykken skjedde. Båten ble delt i to, og sank etter kort tid.
Ulykken førte til en helt nødvendig revisjon av opplærings- og sikkerhetsrutiner i persontrafikken langs kysten.
RAPPORTEN FRA GRANSKNINGSKOMMI
SJONEN kom i november året etter, og den er fremdeles opprørende lesning.
Den utløsende årsaken til ulykken var feilnavigering, siden skipsledelsen unnlot å bruke tilgjengelig navigasjonsmidler og etablerte seilingsrutiner. Offiserene foretok ingen organisert evakuering, og passasjerene ble i stor grad overlatt til seg selv.
REDNINGSFLÅTENE VAR UBRUKELIGE. Redningsvestene var godkjente, men fungerte svært dårlig.
«Det kan ikke sees bort fra at svakheten ved vestene kan ha hatt betydning for antallet overlevende», heter det i rapporten. Denne erkjennelsen må fremdeles være tung å bære for de pårørende.
Rederiet HSD fikk også fortjent kritikk. Kontrollen med kravene til sikkerhetsstyring sviktet, blant annet kontrollen av opplæring og øvelser, og av kommunikasjon og samarbeid på broen.
MYE AV DET SOM sviktet ved «Sleipner»-ulykken har fått konsekvenser, og både rederi og sjøfartsmyndigheter gjorde grundig arbeid for å hindre at liknende skal skje igjen.
Likevel skjer det. Deler av årsaksforholdet ved KNM «Helge Ingstad»-ulykken består av samme type svikt som på Sletta for 20 år siden.
Deler av årsaksforholdet ved KNM «Helge Ingstad»ulykken består av samme type svikt som på Sletta for 20 år siden.
KOMMUNIKASJONEN PÅ BROEN og ved trafikksentralen var for dårlig, personer med betydelig ansvar hadde for lite opplæring, mannskapet gjorde grove feilvurderinger.
Til alt hell gikk ikke liv tapt, men Norges forsvarsevne til sjøs er svekket for en god stund fremover.
FREGATT-ULYKKEN I FJOR er et alvorlig tankekors, og viser hvorfor «Sleipner»-tragedien aldri må glemmes. Ikke minst av hensynet til sikkerheten langs kysten vår.