Finanstilsynet: Flere sårbare låntakere i Norge
Nordmenns boliglån blir stadig større sammenliknet med inntekt og egenkapital, ifølge Finanstilsynet. Unge og eldre er mest sårbare for sjokk i økonomien.
Finanstilsynet har boliglånsundersøkelse
iårets gått gjennom 8000 nye lån og 4000 nye rammekreditter som er gitt til boligeiere i høst
– Sammenliknet med fjorårets undersøkelse er det en viss økning i nye nedbetalingslån som går utover kravet til henholdsvis gjeldsgrad, betjeningsevne og belåningsgrad, opplyser tilsynet.
Blant de nye boliglånene var den samlede gjelden på 342 prosent av brutto årsinntekt, en økning på 8 prosentpoeng fra 2018.
Nesten hvert fjerde nye lån hadde både en belåningsgrad på over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent, altså fire ganger inntekt.
Høy gjeld blant unge
Hvert åttende nye lån gikk ut over ett eller flere krav i boliglånsforskriften, ifølge tilsynet.
Regelverket sier at man ikke kan ta opp lån på mer enn fem ganger inntekt og at egenkapitalen må være på minst 15 prosent av boligens verdi.
Bankene har imidlertid mulighet til å fravike noen av kravene for et begrenset antall lån.
– Tallene viser at det er noen grupper som har særlig høy gjeld. Det gjelder ikke overraskende blant annet førstegangskjøpere og yngre. Dette er også grupper som kanskje har lite finansielle reserver i form av sparepenger eller annen eiendom, så det er en gruppe som er særlig sårbare for negative sjokk, sa avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet da tallene ble lagt frem.
Også eldre viser seg å være mer sårbare låntakere enn andre deler av befolkningen. Aldersgruppen 65 år og eldre hadde nest høyest andel lån med utilstrekkelig betjeningsevne, med en økning fra 4 til 7 prosent.
I tillegg øker også gjeldsgraden i denne delen av befolkningen.
– En forklaringsfaktor kan for eksempel være hvordan eldre låntakere støtter barna sine i boligkjøp, sier seksjonssjef Thea B. Kloster i Finanstilsynet.
Hoper seg opp
I 2016 strammet myndighetene inn på boliglånsforskriftene, og resultatet ble at andelen nye lån med gjeldsgrad over fem ganger inntekt falt markert fra 2016 til 2017. Seinere har dette steget igjen.
– Det har samtidig vært en tydelig opphopning av lån opp mot grensen for maksimal gjeldsgrad etter at kravet ble forskriftsfestet i 2017. Andelen nye nedbetalingslån til låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent økte til 45 prosent i årets undersøkelse, fra 41 prosent i 2018, opplyser tilsynet.
Finanstilsynet foreslo i september at maksgrensen for totale låneopptak bør settes ned fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten, og at bankenes mulighet til å gjøre unntak fra kravene begrenses.
Dette ble imidlertid ikke tatt til følge av regjeringen, som har gått inn for å videreføre dagens regelverk.