Det enkle er ofte det beste
«Gubben og katten» er virkelig fin i all sin enkelhet.
Det Vestnorske Teater
Av: Sven Nordqvist
Med: Lykke Kristine Moen og Oda Alisøy
DE TO SKUESPILLERNE Lykke Kristine Moen og Oda Alisøy har tatt svenske Sven Nordqvists fortelling om Gubben Pettersen og katten hans til scenen. Og nå skal de to feire jul.
Dette er altså fortellingen om da Gubben skadet foten og hele julen sto i fare. For hva er jul uten juletre, gaver og små, små pølser undrer katten. Med hjelp av vennskap, gode naboer og en kreativ katt blir det jul i år også, der budskapet synes å være at det ikke er så viktig å ha så masse greier så lenge man har noen man er glad i.
GUBBEN OG KATTEN har en helt spesiell relasjon, og det er noe tidløst og universelt over formen i bøkene. Selv om Gubben selv har en snakkende katt, er det liksom noe betryggende, bekreftende, tradisjonelt og gammelmodig over hele stemningen i både bøkene og tegneserien. Denne stemningen ivaretar også den smellfine lille forestillingen.
Med få, men virkningsfulle rekvisitter og elementer på scenen veksler de to skuespillerne uanstrengt mellom rollene. Ved å bare bytte på hodeplagg gestalter de nesten hele den lille bygden. Det er også smart tenkt å la ungene se forvandlingen der de går over fra å spille seg selv og inn i rollene. Hvordan stemme og kroppsspråk sakte forandrer seg før man med ett aksepterer dem i nye roller. Begge skuespillerne gjør gode og vare tolkninger, og dynamikken mellom de to fungerer godt.
SKUESPILLERNE VEKSLER mellom å være fortellere og spille historien ut selv. Og siden det er lite triks og fikse ideer, vies den fine historiefortellingen masse plass. Forestillingen er preget av ro og de to skuespillerne tar formidlingen av litteraturen på høyeste alvor. Uten at det blir kjedelig av den grunn. Og selv om forestillingen er lavmælt og går i et bedagelig tempo, engasjerer forestillingen ungene i salen, som er fulle av gode løsninger og forslag til hvordan Gubben og katten kan redde julen.
Det er herlig å se at det kan fungere å ta det helt ned for å få konsentrasjonen på topp.