Det ble etter hvert en komikveld
EN GAMMEL DAME på 96 år fikk et brev fra banken. «Nå må du legitimere deg» og fri deg fra svindlermistanken. Du må ha førerkort eller gyldig pass, hvis ikke går kundeforholdet på dunken.
Førerkort er det for seint å ta, da overskrides fristen. Passet har gått ut. Pass kreves jo ikke for den siste reisen. Dårlig til bens og et syn som svikter.
Trofast kunde i alle år. Hva gjør hun når slike krav hun får? Prøver å ringe, og får til svar: Trykk ditt, trykke datt. Gå inn på nettet og chat.
Har ikke data. Hva gjør hun så? Er det en som kan hjelpe?
Spør en nevø som vil prøve. Det blir en tålmodighetsprøve. Omsider svarer en dame, en hyggelig dame, men lell.
DET BLIR ETTER HVERT lik en komikveld. «Tanten din må få seg en legeerklæring på at hun ikke kan gå og få pass». Erklæring på at hun bor der hun bor, og skattemeldingen fra i fjor. Kvittering på at strøm er betalt. Og det gamle passet. Ja, det var visst alt. Ha ha. Seriøst?
DEN GAMLE DAMEN får høre komikken. Lurer på om systemet har klikket. Det koker i toppen og verker i kroppen. I stor fortvilelse og i trass. Med helsen i spill hun vil skaffe seg pass. Med skjelvende knær, rullator og taxi hun vandre ut på den isete gaten. For å kunne tilfredsstille staten.
Og når hun får passet, vil hun oppsøke banken. Og håper hun lever til hun når frem til skranken. Da har hun et pass hun aldri vil bruke, men har et bevis: Hun er den hun er. Så er hun hvitvasket, godkjent av banken.
Er dette nødvendig, spør ettertanken.