I denne bydelen lever folk lengst i Bergen
MINDRE ULIKHETER // Arna er bydelen som scorer dårlig, men der folk lever aller lengst.
Det var lommeboken som fikk Yvonne Haukenes til Arna, men trivselen som gjorde henne til arnabu.
– Vi trives så godt at det aldri har vært snakk om å flytte, sier Haukenes.
– Vi flyttet hit for 32 år siden. Den gang var boligprisene høye og vi hadde ikke råd til noe i Åsane, forklarer hun og gir minste barnebarnet Thomas (2) en kjærlig omfavnelse.
Dårligst - og best
Arna er bydelen som scorer dårlig på helse, utdanning og inntekt, ifølge den ferske folkehelserapporten fra Bergen kommune.
På ett område slår Arna alle andre bydeler. Arnabuen lever lengst, i snitt tre-fire år lenger enn folk i Bergenhus. I Arna er forventet levealder 85 år for kvinner, og 81,1 år for menn.
Til sammenlikning er forventet levealder blant menn i Bergenhus 77,6 år, og 82,6 år for kvinner.
– Mindre ulikhet i Arna
Kommuneoverlege Finn Markussen mener forklaringen er at ulikhetene folk imellom er minst i Arna og størst i Bergenhus.
– Det er helt utrolig, men det er kanskje slik at ulikhet i seg selv påvirker levealderen, sier Markussen som har jobbet med folkehelseprofilene i 10 år.
Marianne Leknessund Wik tror det sterke samholdet i Ytre Arna slår inn på levealderen. Og tilgang på flott natur. Hun har tilbrakt hele livet i det tidligere industristedet med utsikt til Osterøy.
– Da jeg vokste opp hadde vi et utrolig samhold. I kulturlivet, i idretten og ikke minst
mellom alle de som jobbet på fabrikken. Alle kjente alle.
– Forsvant samholdet da fabrikken stengte?
– Nei, mitt inntrykk er at innen musikklivet og idretten står samholdet fortsatt sterkt. sier Wik og roper ut til en sambygding:
Kommuneoverlege Finn Markussen
– Stemmer ikke det, Dag Harald. – Var det ikke et utrolig samhold da vi vokste opp?
Dag Harald Håven nikker: – Jeg flyttet over på Osterøy og bodde der i åtte, ni år, før vi flyttet tilbake til Arna og
bygget hus. Det var best her.
Store ulikheter
Etat for helsetjenester i Bergen har siden 2008 kartlagt innbyggernes levekår og helse. Levekårsrapportene gir en oversikt over helsetilstanden i Bergens befolkning og fordelingen av levekår og helse mellom ulike områder. I år kalles rapporten for en folkehelseoversikt.
Kommuneoverlege Finn Markussen presenterte folkehelseoversikten sammen med fire byråder på en pressekonferanse i Fysak Melkeplassen tirsdag.
I rapporten er Bergen delt inn i 51 levekårssoner. Som tidligere år er det store ulikheter mellom levekårssonene.
– Det kan gi grunn til bekymring at forskjellene ser ut til å være stabile, selv om folk flytter på seg, sier Markussen.
Boligbyråd Lubna Jaffery legger til: – Rapporten viser hvor viktig det er at kommunen bygger sosiale boliger i alle bydeler. Men dette er ikke gjort i en håndvending.
Det er helt utrolig, men det er kanskje slik at ulikhet i seg selv påvirker levealderen.
Sliter psykisk
Her er nøkkeltall fra årets rapport:
Hele 16 prosent av bergenserne har ingen utdanning utover grunnskolen. Det er litt flere enn for tre år siden. Minst utdanning har befolkningen øst for Nesttun mot Arna, i Åsane og i Loddefjord.
Tett oppunder 25 prosent har ikke fullført videregående skole. I noen områder er andelen som dropper ut mellom 30 og 50 prosent. Ytre Arna, Solheimsviken, Indre Laksevåg og Loddefjord kommer dårligst ut.
I Solheim Nord bor 22,8 prosent av barn i en fattig familie. På Slettebakken og i Sentrum er andelen 20,9 og
19,3 prosent. I andre enden av skalaen ligger Bønesskogen med bare 1,8 prosent av barna i fattig familie.
27,4 prosent av åttendeklassingene på Slettebakken er aldri fysisk aktive. Her ligger Arna i motsatt ende. Der er bare
2,1 prosent inaktive.
Ved Gullfjellet og Espeland har cirka 24 prosent av førsteklassingene foreldre som røyker. I motsatt ende havner Fjellsiden Sør. Her er det ingen foreldre som røyker.
I Ytre Arna er 5,7 prosent av de unge voksne uføre. På Nattlandsfjellet er andelen unge uføre bare 0,5 prosent. Snittet i hele kommunen er 2,7 prosent, opp fra 2,3 i 2016.
Nesten halvparten (45,8 prosent) av åttendeklassingene i Solheim sør sier de har psykiske plager som nedstemthet og engstelse. Her kommer Landås og Fanabygden ut ganske høyt, mens ungdommen på Rolland og Nyborg har minst psykiske plager.
Det nye i årets folkehelseprofil er en spørreundersøkelse blant 4800 barnefamilier. De har blant annet svar på hvordan de trives der de bor. På en skala fra en til ti er snittet 7,2 og forskjellen bydelene imellom er små. Når det gjelder generell trivsel kommer Fjellsiden Nord best ut, men resten av byen ligger hakk i hæl.
Bergenserne trives, med andre ord. Det gjør de også i Arna.
– Vi bor på beste vestkant, kommer det bestemt fra Marianne Leknessund Wik.