Til fots til og fra fra skole og jobb
– Jeg var blant de evakuerte, sier Paul Danielsen, som onsdag ettermiddag var på vei hjem igjen – på krykker.
hanad.ali@bt.no foto
Den tidligere Brann-spilleren Paul Danielsen kom gående over Munkebotn da BT traff på ham onsdag ettermiddag. Da hadde han vært evakuert siden tirsdag kveld.
– Jeg satt og så på Champions League da jeg hørte voldsomt bråk ute. Det kom veldig plutselig på, forteller Danielsen.
Kneskaden hans er fra fotballkarrieren i Brann, der han var kjent som «Pølle».
– I dag har jeg hatt en litt uvanlig dag, med litt lengre gåturer enn vanlig. Jeg var innom legekontoret for sjekk, og oppholdt meg der en stund. Jeg har jo et vondt kne, men må ta det som det kommer, sier Danielsen.
– Litt nytt og artig
– Dette er jo veldig nytt for alle sammen. Jeg gikk bak to jenter som sa at de aldri hadde trodd at de skulle gå til jobb! Det er nytt å se så mange gå til og fra skole og jobb, sier Ronny Standahl, som bærer sin tre år gamle datter på skuldrene.
46-åringen forteller at Isabella også har hatt en litt spesiell dag fordi det var mangel på vann i barnehagen.
– Da måtte det fylles vann i bøtter. Og det synes de kanskje er litt nytt og artig uansett, sier faren.
– Byen var litt uforberedt
– Jeg tror byen og myndighetene var litt uforberedt på dette, det kom kanskje litt plutselig på. Her er det mange med krykker og diverse som har måttet gå lange strekninger. Selv har jeg gått fra Bryggen til Sandviken, sier Knut Knutsen.
For skoleelevene Limy Zhuang (17), Mina Marie Gravdal (17), Laura Baranauska (18), Kim Andre Haufe (17) og Leile Christopher Haugen (18) ble veien hjem.
– Vi kom flere timer for seint til skolen i dag tidlig. Også læreren var seint ute. På nettet leste vi at bussen kjørte som vanlig tilbake, men det stemmer visst ikke. Vi har endt opp med å gå helt hjem til fots.
lars.kvamme@bt.no
Rørsystemet i Bergen er gammelt. De eldste delene som fortsatt er i bruk er fra 1865.
Fagdirektøren medgir at arbeidet går saktere enn deres egne mål tilsier.
I rapporten «Hovedplan for vannforsyning 2019–2028» er det opplyst at i perioden 2005– 2018 ble 79 km av det totale nettet på 946 km oppgradert.
Dette tilsvarer en fornyingstakt på 0,6 prosent pr. år, som er et godt stykke unna det behovet kommunen selv mener de har,
– Alder på røret er en av risikofaktorene vi legger til grunn når vi bestemmer hvilke rør vi skal oppgradere, og vanligvis tar vi de eldste rørene først, sier Sekse.
Ifølge rapporten «Hovedplan for vannforsyning 2019–2028», har antall ledningsbrudd de siste åtte årene ligget stabilt rundt 100.
Magnar Sekse kan imidlertid aldri huske at det i løpet av hans 30 år i kommunen har vært ledningsbrudd som har fått tilsvarende konsekvenser.
– Som oftest klarer vi å identifisere svakheter og påbegynte
Tilbudene gjelder fra 26/11 - 30/11 Forbehold om utsolgt og trykkfeil
OPPSKRIFTER, TIPS OG INSPIRASJON: mega no
I langtidsplanen til kommunen for fornying av vannledningsnettet, skal det være særlig fokus på rehabilitering og fornying av ledninger med høy risiko for skade, ifølge rapporten «Hovedplan for vannforsyning 2019–2028».
I rapporten skriver de: «Fornyingsbehovet er stort, og det kreves betydelig innsats for å holde tritt med forfallet.»
Tidligere er det blitt brukt blant annet ultralyd i arbeidet med å kartlegge status for rustskader på innsiden og utsiden av støpejernsrørene – som røret i Sandviken. Men denne metoden er kostnadskrevende og, ifølge rapporten, ikke lenger tilgjengelig på markedet.
I dag brukes derfor billigere analyser som gir grovere estimater for tilstanden til rørene. Det er ikke kjent med hvilken metode det aktuelle røret i Sandviken er blitt undersøkt.