Lær å snakke for døve ører
– Det er min store drøm at folk i butikker og på legevakten i Bergen skal lære seg enkelt tegnspråk, sier Anita Norheim.
Du hører bare lyden av latter og klirrende bestikk rundt bordene. Ellers er det helt stille. Vi er i den 150 år gamle villaen til Peter Jebsen i Kalfarveien.
Under de gedigne lysekronene i den store spisesalen preiker de livlig i vei med hender og mimikk. Det er seniortreff i Bergen Døvesenter.
Sonja Myhre Holten fra Språkrådet er tilfeldigvis på besøk.
Skal lære Bergen tegnspråk
– Vi må få til en holdningsendring til tegnspråk, en normalisering av døve. Tegnspråk er et minoritetsspråk i Norge, på linje med kvensk og samisk, sier Holten.
Mellom annet for å få til en holdingsendring, er Anita Norheim ansatt som tegnspråkkonsulent ved Bergen døvesenter. Hun vil at flere skal lære seg litt tegnspråk.
– Jeg mener at folk på skoler, i kjøpesenter og på offentlige kontorer må lære seg tegn de kan trenge i samtale med døve. Derfor vil vi tilby opplæring av ansatte, slik at de kan kommunisere med døve. For eksempel på legevakten håper jeg de vil ta imot tilbudet om å lære opp noen i tegnspråk, sier Norheim.
Noen i butikker og på offentlige kontorer har på eget initiativ lært seg tegnspråk, for bedre å kunne snakke med kundene. Bergen døvesenter tilbyr både lynkurs på en og fire timer, og grundigere opplæring på 30 timer.
– Stort ønske fra døve
– Klarer en ikke å gjøre seg forstått med kroppsspråk og ved å skrive ned det en ønsker?
– Nei, det er nødvendig for døve og hørselshemmede at de skal føle seg inkludert i storsamfunnet. Veldig mange hørselshemmede blir frustrert og føler seg ekskludert fra samfunnet i dag. Derfor er det et stort ønske fra dem at flere lærer seg grunnleggende tegnspråk. Det er ingen rettighet å kunne bruke sitt eget språk, men det er med på å inkludere, sier Norheim.
Konkret tenker hun seg at butikker, kafeer og kontorer får et merke på døren (se illustrasjon) som viser at de har noen som kan litt tegnspråk.
– Det tror jeg butikkene også vil tjene på, for vi er mange og utgjør en stor kundegruppe, sier Norheim.
Det anslås at det vil være rundt en million mennesker i Norge som har hørselshemming i 2020. Rundt 5000 er døve.
– Spise, drikke og tisse
At ønsket og behovet er stort blant de døve bekrefter Ingunn Storlykken Herland, som er leder i Bergen Døvesenters Seniorgruppe.
– Det betyr alt, det må jeg bare si. Nylig var jeg på sykebesøk til en døv venn som var innlagt på sykehuset med alvorlige skader. Der fikk jeg oppleve hvor store problemer hun hadde med
kommunikasjonen. Hun var i en svært sårbar situasjon. Det eneste helsepersonellet kunne av tegnspråk, var spise, drikke og tisse, forteller Herland.
Hun viser oss med tegnspråk de nærmest universelle og enkle tegnene.
I tegnspråk bruker du både hender, kroppsspråk og mimikk.
– Er tegnspråk likt på bergensk og kinesisk?
– Nei, det er like store forskjeller som i talespråk, og ulik grammatikk. Men de som kan tegnspråk er flinke til å bruke gester, det kan gjøre at de lettere lærer seg andre tegnspråk, sier Anita Norheim.
Hun forteller at det også er ulike dialekter på norsk tegnspråk. Noe som henger sammen med hvor de første norske døveskolene kom. Den første norske døveskolen kom i Trondheim i 1825. Seinere kom det skoler i Oslo, Bergen og Holmestrand.
– Lærer det raskt
Anita Norheim (46) er ikke selv døv, men begynte å lære seg tegnspråk som treåring fordi faren er døv.
Hun har vært tolk i 22 år og undervist på skole og høyskole. Nå jobber hun på Nordahl Grieg videregående skole, som er en knutepunktskole for hørselshemmede.
I neste uke begynner hun i en nyopprettet stilling som tegnspråkkonsulent ved Bergen Døvesenter.
– De fleste lærer seg de enkleste tegnene raskt, og i desember tilbyr vi en time gratis tegnspråkopplæring til interesserte i bergensbutikkene. Det betyr mye for døve og hørselshemmede bare at du kan ønske dem velkommen på tegnspråk og spørre hva du kan hjelpe dem med, sier Norheim.
– Det vil helt sikkert være moro å lære en del juletegn akkurat nå.
Veldig mange hørselshemmede blir frustrert og føler seg ekskludert fra samfunnet i dag. Derfor er det et stort ønske fra dem at flere lærer seg grunnleggende tegnspråk.
Anita Norheim, tegnspråkkonsulent