Hun skal teste Bergens restauranter for deg
– Jeg har fått drømmejobben, sier BTs nye matanmelder.
marita.ramsvik@bt.no foto
– Hvem er du?
– Mat og musikk. Der har du meg i et nøtteskall. Jeg har en master i medievitenskap der jeg undersøkte Spotify-vaner hos studenter. Og i løpet av studietiden vokste det frem en enorm interesse for mat. Jeg fikk meg en jobb som lunsjkokk, som ga meg muligheten til å eksperimentere mye på kjøkkenet og gjøre dypdykk i forskjellige typer verdenskjøkken. Jeg har også vokst opp i et flerkulturelt hjem der mat er veldig viktig. Jeg liker både å lage mat, spise mat og snakke om mat.
Lage det bedre selv
– Du har jobbet både i barog serveringsbransjen. På hvilken måte vil det påvirke deg som matanmelder?
– Det kan nok tenkes at jeg vurderer om jeg hadde klart å lage en matrett bedre selv. Servicen er også viktig for meg, men jeg synes det er vel så viktig at gjestene behandler de som er på jobb på en god måte. De som jobber i serveringsbransjen får mye ufortjent kritikk. Det kan være gode grunner til at servicen ikke er på sitt aller beste akkurat denne dagen. Det handler om gjensidig respekt.
Oppdage ny type mat
– Hva er det beste du har laget selv?
– Jeg synes j eg lager veldig god fritert kylling. Men det er sjelden jeg lager det, for da lukter hele leiligheten frityr. Ellers er jeg veldig glad i å lage vietnamesisk og libanesisk mat.
– Hva kommer du til å legge vekt på når du skal teste byens restauranter?
– Kombinasjonen av mat og atmosfære. Men det er ikke alltid den klassiske restaurantstemningen jeg er på jakt etter. Jeg er veldig glad i gatemat og synes det er kult når restauranter er kreative. Ta for eksempel Waffle house som har «Philly cheesesteak» på menyen, noe du ikke finner noen andre steder i Bergen. Det er gøy når man kan oppdage ny type mat, gjerne på steder du ikke forventer det.
Beste og verste måltid
– Hva er din beste matopplevelse?
– På en restaurant i Miami smakte jeg maki med krabbe, som skulle dyppes i klarifisert smør. Det var veldig, veldig godt. Det har kommet flere nye sushirestauranter i Bergen den siste tiden. Jeg håper de introduserer noe tilsvarende sprøtt.
– Og den verste?
– På en restaurant i Frankrike bestilte jeg en forrett med tre ulike retter fra vegetarmenyen, deriblant gazpacho. På toppen av gazpacho-retten var det plassert en serranoskinke og en scampi. Jeg spurte derfor om å få en ny rett, men istedenfor kastet servitøren skinken som lå oppå matretten uten å gi meg en ny. De som er vegetarianere skjønner at det ikke holder mål.
Ønsker vestafrikansk mat – Hvordan er Bergen som matby?
– I Bergen er det mange steder som verdsetter lokale råvarer, for eksempel «Bare vestland» og «Marg & bein». Jeg tror også vi er på vei i en retning der Bergen blir introdusert for flere og flere matretter fra ulike verdenskjøkken. Vi har fått en restaurant som selger mexicanske tacos, en annen med koreansk mat og en del afrikanske restauranter. Nå håper jeg snart det kommer noe vestafrikansk. Da blir jeg veldig glad.
Filmen basert på Roberto Savianos forrige mafiabok bok endte med at forfatteren lever under politibeskyttelse. «Camorraens barn», basert på en annen Saviano-bok skraper bare på overflaten.
«CAMORRAENS BARN» ER BASERT PÅ romanen «The Piranhas», skrevet av den italienske journalisten Roberto Saviano. Saviano er mest kjent for den dokumentariske boken «Gomorrah» (2006), som utleverte den mafiaaktige camorraen i Napoli i den grad at han nå lever under konstant politibeskyttelse.
Saviano har selv vært med på å skrive manuset til «Camorraens barn», og filmen bygger på hans inngående kunnskap om temaet, men mye mangler for å gjøre historien til en fengslende film.
15 ÅR GAMLE NICOLA
FREDAG 6. DESEMBER 2019 BERGENS TIDENDE
(Francesco
Di Napoli) og guttegjengen benytter sjansen til å tjene litt penger, ved å jobbe for camorraen i nabolaget deres i Napoli. Etter hvert øyner de sjansen til å få mer makt, og mer penger. Guttestrekene blir slik kjapt til organisert kriminalitet. Snart må de skaffe våpen, og bruke
BERGENS TIDENDE FREDAG 6. DESEMBER 2019 dem, for å forsvare området sitt.
Guttene freser på skutere gjennom smale, karakteristisk italienske gater og smug, og truer eller skyter mot alle som utfordrer dem. Det ser stilig ut, og de føler seg åpenbart som konger.
NICOLA ER GJENGENS naturlige leder, og sjonglerer sitt nye virke med en forelskelse. Forholdet som utvikler seg med Letizia (Viviana Aprea) er bare noe av det som stadig minner oss på hvor ung han faktisk er.
For kontrasten er virkelig stor mellom guttenes barnslige lek seg imellom, krangling med brødre om småkaker, og den blodige maktkampen de vikler seg stadig dypere inn i. De ser på YouTube-videoer for å lære seg å skyte med maskinvåpen, og de fleste tar tilsynelatende like lett på å sikte mot ekte mennesker som på videospill.
DET KAN VIRKE UFORSTÅELIG at de unge guttene så fryktløst kaster seg inn i denne verdenen, men gjennom måten filmen portretterer Nicola, blir det lettere å skjønne. Hans mor, som driver et renseri, blir stadig presset for «beskyttelsespenger». Nicola er omsorgsfull, og ønsker å ta vare på moren sin, men har ikke muligheten. Arbeidsledigheten blant unge i Italia er et reelt problem, og som Nicola forklarer for en mafioso tidlig i filmen, vil han og de andre guttene bare ha en jobb.
OG NÅR DE ENDELIG får tak penger, går de fra å bli kastet ut av skobutikken, til å kunne kjøpe de nyeste modellene. Plutselig kan Nicola ta med Letizia på opera, hvor ingen av dem har vært før. Han kjøper nye møbler til mor, og drakter til lillebrorens fotballag. Det virker slett ikke rart at livsstilen frister, at han snart blir villig til å ta store risker for å holde på makten og pengene.
Selv om Nicolas motivasjon ser ut til å ha med kvinnene i hans liv, blir vi veldig lite kjent med dem. Hva føler egentlig Nicolas mor om måten han skaffer penger på? Hva synes Letizia? Det ofrer verken Nicola eller filmskaperne knapt en tanke.
DET ER BARE NICOLA vi egentlig blir kjent med, resten av guttegjengen føles mest som en masse, som jeg sliter med å skille fra hverandre. Om de har andre grunner til at de blir med på maktkuppet enn Nicola, kommer aldri frem. Filmen gjør heller ikke annet enn å skrape på overflaten av hvem Nicola er, eller hvordan tingene han gjør preger ham.
Filmanmelder