Skriver ikke på dating-apper at han sitter i rullestol
Alexander Petersen (27) skriver ikke på datingapper at han sitter i rullestol. Han vil først etablere hvem han er uten stolen.
Alexander Petersen har hatt en Tinder-profil i fire år. I løpet av den perioden har han snakket med mange kvinner, men bare gått ut med tre av dem.
I to tilfeller ble det med den ene daten. Med den tredje førte til flere samtaler og treff.
27-åringen mener datinglivet til funksjonshemmede er utfordrende.
På Tinder har han ikke bilde av seg selv i rullestol. Han lurer ofte på når han skal fortelle om det.
– Jeg vil at de skal vite hvem jeg som person er først, sier han.
Grunnen til at Petersen ikke forteller om rullestolen i en tidlig fase, er ikke bare fordommene han møter fra andre, men også fordommene han har mot seg selv.
– Jeg ser ofte meg selv utenfra og synes jeg ser rar ut.
Petersen har opplevd at dørvakter spør assistenten hans om lov til å sjekke bagen hans, i stedet for å spørre ham direkte.
– Ofte ler jeg, men av og til blir jeg sint, sier han.
Misliker at folk blir imponert Lingvistikkstudenten er opptatt av at folk må skille mellom fysisk begrensning og mental funksjonshemning.
– Når jeg blir behandlet som om jeg er dum, vet jeg at de ser på meg på en annen måte.
Han har også opplevd at folk overdriver reaksjonene sine. Dette irriterer ham. Han liker ikke at de blir veldig imponert når de møter ham på byen.
– For dem er jeg enten han dumme som trenger hjelp til alt mulig eller den mest inspirerende personen i verden, bare fordi jeg sitter i rullestol.
Vanskelig å flørte
Petersen tør ikke å flørte med unge kvinner på fester og konserter. Han blir usikker på om de tenker han er en tosk.
– Jeg kunne ønske jeg var mer frempå, sier han.
27-åringen elsker musikk
og sang. Hver onsdag går han og flere av medstudentene til Skipperstuen. Der synger de karaoke.
– Det er bare 50 år gamle kvinner som vil danse med meg. Jeg er ikke interessert og prøver å rømme og henge med gjengen min i stedet, forteller han.
Redd for andres oppfatninger Sigrid Rønneberg (24) sitter ikke i rullestol, men har cerebral parese (CP) og tunnelsyn, som betyr at hun har et begrenset synsfelt.
Da hun gikk på videregående skole, fikk de fleste av klassekameratene kjærester.
– Jeg ville også ha kjæreste, men det har aldri vært lett, sier hun.
Da hun fikk Tinder-profil for to år siden, opplyste hun ikke om funksjonsnedsettelsen sin.
– Jeg var redd for at folk ville bli usikre og passive, sier Rønneberg.
Men så valgte hun etterpå å skrive om det på en humoristisk måte for å ufarliggjøre det.
– Det er en del av meg og noe jeg må leve med, sier Rønneberg.
24-åringen er fremdeles single og ønsker seg en partner.
To av femti sa ja
Ingrid Thunem som er leder i seksualitet, identitet og mangfoldsutvalget til Norges Handikapforbund ungdom, har tidligere spurt i et kvinneforum om hvor mange som kunne datet en funksjonshemmet.
Av 50 kvinner, var det to som svarte ja. Thunem er ikke overrasket over resultatet.
– Mange har oppfatninger om at det er mye en funksjonshemmet ikke kan gjøre. Men det stemmer ikke. Det er individuelt, sier hun.
Noen av dem som ikke ville date en funksjonshemmet, begrunnet det med at de var glad i å reise eller stå på ski. Noen bekymret seg for sexlivet og muligheten til å få barn.
– Ja, vi har sex
Mange lurer på om funksjonshemmede kan ha sex.
– Selvfølgelig kan vi ha sex, sier Alexander Petersen.
Tidligere i år gikk han i Prideparade sammen med kamerater fra Handikapforbundet. De haddeenserieavtreslagord.Først begynte de med «Vi elsker også» og «We love too», så ropte de «Yes, we fuck».
– På de to første slagordene fikk vi en applaus. På det siste kunne vi høre gisp fra den eldre garde. Noen ble flaue, andre lo, sier Petersen.
Han er stolt over å ha gått i paraden.
– Jeg håper vi blir enda flere og at vi roper enda høyere neste år.
– Norge gjør ikke bra nok
I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. I mai i år kom de første resultatene.
– Norge bryter menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier Thunem.
Ifølge henne har mange medlemmer i Handikapforbundet opplevd at de ikke har fått seksualundervisning på skolen. Noen har partnere, men mange har ikke det.
Hun mener at det første steget for å få vekk fordommene, er at menneskerettighetene til funksjonshemmede inkorporeres i lovverket.
– Ingen kan tvinge noen til å date en funksjonshemmet, men hvis man klarer å se forbi kroppen, tror jeg at samfunnet vil bli positivt overrasket, sier Thunem.