Slik reduserer du brannfaren hjemme
Desember er den mest brannutsatte måneden i året. Med enkle grep kan man redusere brannrisikoen hjemme selv.
En truse og en gammel softshellsjakke er alt hun har på seg. Merete Boldermo (53) står ute i hagen og ser på at barndomshjemmet hennes brenner en augustnatt i 2018. Det eneste hun tenker på, er faren, som gikk bort i 2000. Dette var hans livsverk.
Klokken har passert 05.30. Det har bare gått et par minutter siden hun våknet av det hun trodde var telefonen som ringte, men som viste seg å være brannalarmen. Den har tidligere varslet falsk alarm. Men da hun åpnet soveromsdøren denne morgenen, så hun den gråsvarte røykskyen fra loftet. Lyden ovenfra avslørte at brannen begynte å få fart på seg. Sekunder senere datt loftsluken ned, og hele stigen braste inn på rommet der datteren Ida vanligvis sover.
Brannmåneden desember
– Hadde hun vært hjemme den natten, kunne vi ikke ha berget henne, sier Boldermo i dag.
Det er lurt å være ekstra oppmerksom på brannfarer i årets siste måned. Statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for 2016– 2018 er tydelig: Det oppstår flest branner i desembermåned.
– En viktig årsak er sannsynligvis at man er mer inne i boligene, bruker mer elektrisk utstyr og mer åpen ild, som stearinlys og vedfyring, sier Ann Christin Olsen-Haines, fungerende avdelingsdirektør i Forebygging og sikkerhet i DSB.
Elektriske feil, branntilløp på komfyr og bruk av åpen flamme utgjør nemlig over 60 prosent av alle utrykningene til branner og branntilløp, opplyser Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
Brann i eldre boliger
For Merete Boldermo og familien ble det konkludert med at brannen startet i det elektriske anlegget. Trolig som følge av et
lynnedslag som traff strøminntaket til huset.
– Sikringsskapet på loftet var helt brunsvidd, sier hun.
Tidligere det året hadde en kontrollør fra kraftlaget gått over hele huset, ingen feil på det elektriske anlegget ble funnet, forteller Boldermo. Det eneste som måtte utbedres, var å fikse en jordet kontakt på kjøkkenet. Det gjorde de.
– Selv om vi ikke kan si dette med sikkerhet, ville et nyere elektrisk anlegg «tålt» dette lynnedslaget og forhindret en brann, sier Therese Nielsen, skadeforebygger i Fremtind, forsikringsselskapet til Boldermo.
I forsikringsselskapets brannstatistikk for 2018 har de registrert flere branner i boliger bygget på 70- og 80-tallet enn i boliger bygget i nyere tid. 80 prosent av brannskadene skyldes el-feil på installasjoner og produkter.
– Et problem er at gamle elinstallasjoner belastes stadig mer av nye el-produkter, som induksjonsplatetopper, og at vi stadig har duppeditter til lading, ifølge Nielsen.
Kjøper eller eier man en eldre bolig, bør det gjøres en gjennomgang av både brannsikkerhet og el- installasjoner, anbefaler ekspertene. Og om det er nødvendig, må man utbedre eller oppgradere forholdene.
– Selv om myndighetene fører tilsyn med et utvalg boenheter på el- og brannsikkerhet, hviler det et stort ansvar på den enkelte for å føre tilsyn med installasjonene i eget hjem, understreker Søtorp i Norsk brannvernforening.
At risikoen for branner i eldre bygg er høy, har lenge vært kjent. Tilbake i 1990 førte dette til fremveksten av en forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn.
– Den satte krav til gjennomgang av brannsikkerheten i eldre bygg nettopp med bakgrunn i at det var behov for å oppgradere brannsikkerheten. I tillegg bidrar fornyelsene av byggeforskriftene til at brannsikkerheten forbedres, sier direktøren.
Fornyelser av byggeforskriftene og utvikling av forebyggendeforskriften er svært viktige elementer i at personsikkerheten og følgene av en brann potensielt reduseres, understreker han.
– Røykvarslere må testes Selv ble Boldermo varslet av røykvarsleren, som ble installert
sammen med elanlegget i 1994. De seriekoblede røykvarslerne hadde ennå ikke slått alarm.
Hennes advarsel til andre er klar:
– Brannslukkingsapparat er viktig, men det hjelper ikke om du ikke blir varslet i tide. Røykvarslerne i huset bør sjekkes og testes jevnlig.
Ifølge ekspertene er brannvarslere en billig livsforsikring. Tidlig varsling vil også kunne føre til at skadene begrenses.
Sjekkliste
Ved j evnlige egenkontroller kan du gjøre mye for å redusere brannrisikoen. Norsk brannvernforening har laget noen enkle sjekklister for hva du bør huske.
Noe må du gjøre daglig, andre ting må du sjekke sjeldnere. Hver dag før du legger deg: Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av.
Sjekk at øvrige apparater og belysning som ikke trenger å stå på, er slått av.
Sjekk at ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket.
Sjekk at levende lys er slukket. HVER MÅNED:
Test røykvarslerne ved å bruke testknappen.
Test jordfeilbryteren i sikringsskapet.
– Plutselig har du ingenting Det var lite å redde for Merete Boldermo i brannen som oppsto i 2018. Alle bildealbum og babybilder ble ødelagt i brannen, men
Boldermo hadde tidligere tatt mobilbilder av flere av dem, så disse lå trygt lagret på telefonen.
Selv skulle hun ønske at hun også hadde tatt bilder eller film av alt hun eide i huset før brannen oppsto. På den måten hadde det vært enklere med forsikringsoppgjøret.
– Plutselig har du ingenting og skal begynne på nytt. De store tingene husker man kanskje, men når du skal begynne å skrive opp hvor mange underbukser og t-skjeer du har, blir det vanskelig. Det er så enormt mye, sier hun.
I mai i år flyttet Merete Boldermo tilbake til samme tomt som hun er oppvokst på, etter å ha deltatt på TV2-programmet «Brente minner».
– Utsikten og alt rundt er hjemme for meg, men det er et helt nytt hus. Jeg har fremdeles ikke fått eierskapsfølelse til møblene, og det tar nok en stund til før jeg begynner å føle meg ordentlig hjemme her.
Det nye huset har ikke noe loft og er så brannsikkert som det går an, ifølge 53-åringen:
– Nå har jeg komfyrvakt, og alt er på bakkeplan. Jeg ser en dør eller vindu hvor enn jeg snur meg, så jeg vet at jeg kan komme meg fort ut. Det elektriske er gått gjennom, og alt er i orden.
Et problem er at gamle el-installasjoner belastes stadig mer av nye el-produkter, som induksjonsplatetopper, og at vi stadig har duppeditter til lading.
Therese Nielsen, skadeforebygger i Fremtind