Syrisk forfatter til Bergen for å snakke om hverdagen
– Jeg unner ikke noen et liv som dette, sier syriske Khaled Khalifa. Han er en av flere forfattere som forteller om hverdager utenom det vanlige under LitFestBergen.
– Hverdagslivet vårt er ødelagt, sier Khaled Khalifa. De tunge sukkene hans forteller det meste.
På en sprakete telefonlinje forteller den syriske forfatteren om tilværelsen i et land som har vært herjet av borgerkrig siden 2011. Hjembyen Aleppo er så krigsskadet at han har søkt tilflukt i hovedstaden Damaskus.
– Dere kan sikkert forestille dere forholdene her. Elektrisiteten kommer og går, alle varer er blitt veldig dyre, livet er vanskelig. Jeg unner ikke noen et liv som dette.
– Jeg har håp
Khalifa var en omstridt figur i Syria allerede før krigen. Flere av hans politisk ladede romaner har blitt utsatt for boikott og forbud, samtidig som de har gjort suksess både hjemme og ute.
Denne uken tar han taxi til Beirut og fly videre derfra, for å delta på Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (også kalt LitFestBergen). Her håper Khalifa å treffe lesere, få nye venner og fortelle verden om situasjonen i hjemlandet. Så reiser han tilbake til krigen.
– Det er mitt valg. Jeg ønsker å bo her med mitt folk. Som enhver syrer jobber jeg både for mitt eget liv og for at landet skal ha håp om en fremtid.
– Finnes det håp om en god fremtid for dere?
– Jeg har håp. Jeg håper å oppleve et demokratisk Syria med god økonomi, sier Khalifa.
– Kanskje snakker jeg om en drøm, men det er dette jeg blir værende for. Hver dag venter jeg på det nye Syria.
Krigen har ødelagt syrernes hverdagsliv, mener Khaled Khalifa. Nettopp «hverdag» er tema for årets utgave av LitFestBergen, den andre festivalen i rekken. Under denne paraplyen samles rundt 100 gjester til over 80 arrangementer fra torsdag til søndag.
– Det handler om hvordan det politiske spiller inn i hverdagslivene våre, sier festivalsjef Teresa Grøtan.
Som eksempel trekker hun frem programpostene med sørafrikanske og samiske forfattere. I begge tilfeller kan litteraturen si noe om hvordan undertrykking sitter igjen i folks væremåte og dagligliv, lenge etter at makten er omfordelt og lovene endret. Og uansett hva som ellers skiller oss, lever alle fra hverdag til hverdag.
– Selv under krigen i Syria må man jo leve et slags hverdagsliv. I Khalifas nyeste roman, «Døden er eit slit», handler det om hvordan selv døden blir noe hverdagslig.
– En form for aktivisme Festivalens mål, ifølge Grøtan, er å bringe skjønnlitteratur og sakprosa fra hele verden til Bergen – og sette den inn i en samfunnsmessig sammenheng.
I fjor inviterte man blant annet den omstridte kvinnelige poeten Hissa Hillal fra Saudi-Arabia og den fengslede forfatteren Ahmet Altan fra Tyrkia. Sistnevnte kunne naturlig nok ikke komme til Bergen – og er ennå ikke en fri mann.
– Han ble løslatt og fengslet igjen, det er en forferdelig situasjon, sier Grøtan.
– Det er delte oppfatninger om Altan, men LitFestBergen krevde ham løslatt. Ønsker festivalen å ha en aktivistisk rolle?
– Jeg vil heller si at ytringsfriheten står veldig sterkt i festivalen. Man skal tåle å høre det man ikke er enig i. Mange forfattere og journalister blir straffet for sin bruk av det skrevne ord, slik som Altan, sier Grøtan.
– I så måte kan man si vi driver en form for aktivisme, men vi skal ikke kunne knyttes til noen politisk side eller settes i noen annen bås enn forsvarer av ytringsfriheten.
Direkterapport
Et annet sted hvor ytringsfrihet – og frihet generelt – har dårlige kår for tiden, er Hongkong.
Under LitFestBergen vil forfatter, advokat og demokratiforkjemper Jason Y. Ng fortelle siste nytt fra frihetsbevegelsens kamp mot den kinesiske overmakten. Også der griper konflikten inn i hverdagen til en hel befolkning, ikke bare de unge demonstrantene.
Elektrisiteten kommer og går, alle varer er blitt veldig dyre, livet er vanskelig. Jeg unner ikke noen et liv som dette.
Khaled Khalifa
– Det finnes ikke vanlige dager i Hongkong lenger, sier Ng.
– Byen ligger hele tiden like under kokepunktet. Stemnin
gen kan roe seg ned noen uker, for så å flamme opp igjen på et øyeblikks varsel, avhengig av opinionen i folket og styresmaktenes handlinger.
Selv de som ikke deltar i protestene, kan bli berørt fra dag til dag – enten de er på vei til jobb, skal på handletur eller vil spise ute.
– En mandags morgen kan for eksempel demonstranter blokkere undergrunnsbanen for å oppfordre folk til å streike i protest mot myndighetene, sier Ng.
De gule mot de blå
Ng forteller om en by hvor brorparten av befolkningen har delt seg i to grupper: De gule, som støtter demonstrantene, og de blå, som støtter myndighetene. Egne telefon-apper gjør det lett å unngå restauranter, butikker og forretninger som står på motsatt side. Sosialt kan det være verre.
– Polariseringen merkes i alle miljø. Folk som har vært venner hele livet fjerner hverandre på Facebook. Familiemedlemmer snakker ikke sammen lenger. Det samme skjer blant arbeidskolleger, sier Ng.
– For å unngå konflikt prøver folk gjerne å snakke om været i stedet, men det er vanskelig når alle tenker på protestene. Det er blitt den store elefanten i rommet.
Selv om utbruddet av Wuhanviruset i Kina har lagt en demper på masseprotestene i Hongkong, fortsetter frihetskampen i Hongkong. Ng er spent på fortsettelsen – og ser frem til å dele sin innsikt med festivalpublikumet i Bergen.
– Jeg håper det føles relevant for folk. Denne kampen utkjempes her og nå – i likhet med steder som Libanon, Venezuela, Irak, Chile og Frankrike.